Bruker:Amdb73/Stubbeskjellsopp

Amdb73/Stubbeskjellsopp
250
Stubbeskjellsopp
Nomenklatur
Kuehneromyces mutabilis
Schaeff. : Fr., 1946
Populærnavn
Stubbeskjellsopp
Hører til
Skjellsoppslekta,
Strophariaceae,
Agaricales,
Agaricomycetes,
stilkporesopper,
soppriket[1]
Økologi
Habitat:Terrestrisk
Utbredelse:Vanlig i søndre deler av Øst-Landet, ellers spredt nesten over hele landet[2]

ellers vanlig i Sverige, Danmark, men ellers spredt i resten av Europa. Ellers er det noen få spredte funn ellers på jorden[3]

Stubbeskjellsopp (Kuehneromyces mutabilis tidligere også kjent som Pholiota mutabilis)[1] er en vanlig sopp i Sør-Norge, men som ellers vokser mere spredt ellers i hele landet.

Kjennetegn

rediger

Stubbeskjellsopp har en daddelbrun hatt ofte med et sirkellignende gult område på hatten, dette området har en gulfarge som minner om en blanding av krem- og halmgul. Disse områdene opptrer oftest som sirkler på hatten der den mørke kan vare innerst eller ytterst. Altså mønsteret der hvor hatten er lys eller brun er ikke noe kjennetegn! Hatten har en diameter på tre til seks cm. Hatten er også sterkt hygrofan. Og hatten er hvelvet, og kan veldig lett ligne på flatklokkehatt, som er dødelig giftig.

Skiver

rediger

Skivene er bleke, men blir mer kanelbrune ettervert som sporene modnes. vide og litt nedløpende langs stilken

Hattkjøtt og stilk

rediger

Sporer

rediger

Pluggsopp har et rustbrunt sporepulver. Sporene har en størrelse på 6,5-10 × 5-7 μm, og de har en elliptisk til oval form med glatt overflate.[4]

Habitat

rediger

Habitatene til pluggsopp er varierte. Den er oppgitt å vokse på gressmark, på råtnende ved, maurtuer, løv- og barskog, som mykorrhiza på trær og som strø nedbrytere i skogen. Alle disse habitatene kan tyde på, at det er flere arter som er samlet i en art. Og at disse er meget vanskelig å skille. Men det kan også være forskjellige underarter.[5]

Fargereaksjoner med reagenser

rediger

Pluggsopp får disse fargereaksjonene:

  • KOH (40%) kjøttet blir brunlig.
  • FeSO4 (1 g løses i 10 ml vann, noen få dråper H2SO4 tilsettes) kjøttet blir straks grønt
  • Anilin (konsentrert) kjøttet blir straks gullgult, og senere oransje.

Etymologi

rediger

Kuehneromyces kommer fra den franske soppforskeren Kühner[6]. Og mutabilis kommer fra latin, og kan oversettes med forandelig.[6]

Referanser

rediger
  1. ^ a b «Den norske Artsnavnebasen» (norsk). Artsdatabanken. Besøkt 22.02.2013. 
  2. ^ «Artskart ([http://artskart.artsdatabanken.no/FaneKart.aspx])» (norsk). Artsdatabanken og GBIF. Besøkt 26.02.2015.  Ekstern lenke i |title= (hjelp)
  3. ^ «GBIF Data Portal ([http://data.gbif.org])» (engelsk). GBIF. Besøkt 21.02.2015.  Ekstern lenke i |title= (hjelp)
  4. ^ Michael Kuo. «MushroomExpert.com» (engelsk). Besøkt 22.02.2013. 
  5. ^ Hans Persson, Pelle Holmberg, Hans Marklund, Siw Muskos, (1988). Anna-Elise Torkelsen, red. Giftsopper i tekst og bilder (norsk). Oslo: Landbruksforlaget. s. 48. ISBN 82-529-1197-8. 
  6. ^ a b Sven Nilsson, Olle Persson og Bo Mossberg oversatt og tilpasset til norsk av Gro Gulden (1987). Cappelens soppbok (norsk). J. W. Cappelens Forlag A/S. s. 198-199. ISBN 82-02-09138-1. 
Siteringsfeil: <ref>-taggen med navnet «Soppflora1» definert i <references> brukes ikke i teksten.

Litteratur

rediger
  • Ryman, Svengunnar og Holmåsen, Ingmar: Svampar en fälthanbok. Interpublishing 1984. ISBN 91-86448-31-5 (Side 232-234)

Eksterne lenker

rediger