Coatbridge
Coatbridge (skotsk: Cotbrig eller Coatbrig, skotsk-gælisk: Drochaid a' Chòta) er en by i North Lanarkshire, Skottland.
| Coatbridge | |||
|---|---|---|---|
| Skotsk gælisk: Drochaid a' Chòta | |||
 | |||
| Land |  Storbritannia | ||
| Konst. land |  Skottland | ||
| Region: | North Lanarkshire | ||
| Trad. grevskap: | Lanarkshire | ||
| Status | By (town) | ||
| Postnummer | ML5 | ||
| Areal | 6,82 kvadratmile | ||
| Befolkning | 41 170 (2001) | ||
| Bef.tetthet | 6 447,64 innb./kvadratmile | ||
 Coatbridge 55°51′45″N 4°01′36″V | |||
Byen ligger omtrent 16 km øst for bysenteret i Glasgow og er sammen med nabobyen Airdrie en del av det urbane området Stor-Glasgow. Byen blir beskrevet som en arbeiderklasse-by knyttet til Glasgow. Den er hovedsakelig befolket av innvandrere med irsk bakgrunn.[1]
Historie
rediger| År | Befolkning |
|---|---|
| 1755 | 1 813 |
| 1831 | 9 580 |
| 1851 | 27 333 |
| 1901 | 36 991 |
| 1911 | 43 286 |
| 1921 | 43 909 |
| 1931 | 43 056 |
| 1951 | 47 685 |
| 1961 | 54 262 |
| 1971 | 51 493 |
| 1981 | 48 445 |
| 2001 | 41 170 |
Byen er første gang nevnt i skriftlige kilder fra 1100-tallet da Malcolm IV i et Royal Charter ga cisterciensermunkene i Newbattle Abbey i Midlothian Coatbridge sammen med Airdrie og dette ble til området som i dag er kjent som Monklands. Byen fikk i 1885 burgh-status.
Byen vokste fram under den industrielle revolusjon som en industriby og var et viktig industrielt sentrum for Skottland for smelteverk og kullutvinning.[4] Som følge av dette var byen særlig fram til Den store depresjonen vært preget store luftforurensningsplager.
Monklandkanalen fra 1791[5] gikk gjennom byen og ble brukt til å frakte kull og jern til Glasgow. Den delen av kanalen som gikk gjennom byens sentrum ble lagt i rør mellom Sikeside og Blair Road på midten av 1970-tallet. Enkelte seksjoner av denne kan fortsatt sees i området.
På 1800-tallet ble byens utvikling i stor grad styrt av Baird-familien. De sto for utformingen av dagens bysenter og avga land for byggingen av rådhuset og parkområder. Også Gartsherrie kirke ble bygget av Baird-familien. De avga også landområder ved Main Street for byggingen av St. Patrick's katolske kirke. De brukte imidlertid også sin innflytelse innen Oransjeordenen i et forsøk på å svekke etableringen av lokale fagforeningen i byen.[6]
Under andre verdenskrig var to kompanier fra den norske Brigaden i Skottland stasjonert i byen, og inngikk i dennes nærforsvar.
Næringsliv
rediger
I dag er Coatbridge Skottlands transport- og containerbase. Byen ble valgt til dette på grunn av nærheten til flere jernbanelinjer og motorveier.[7] Også produsenten av høytalere og PA-anlegg, Tannoy Ltd. har sitt hovedkontor i Coatbridge. Lees Foods Plc er en lokal produsent av konfekt og bakevarer, og whisky-destilleriet William Lawson’s har holdt til i Coatbridge siden 1967.
Eiendomsprisene har økt kraftig i de siste årene, og i 2005 steg boligprisene med 35 %, det høyeste i Skottland.[8]
Kjente personer
rediger- Bob Donaldson (1868-1947), fotballspiller
- Jock Stein (1922-1985) arbeidet i gruvene fra han var 17 år til han ble profesjonell fotballspiller i 1950
- Mae McKenna (f. 1955), sanger
- Mark Millar (f. 1969), tegneserieforfatter
- Tony Watt (f. 1993), fotballspiller
Vennskapsbyer
rediger
Referanser
rediger- ^ «Sport and the Contestation of Ethnic Identity: Football and Irishness in Scotland» i Journal of Ethnic and Migration Studies - Joseph M. Bradley (2006), side 15
- ^ Old Coatbridge, Stenlake Publishing (2000) Oliver Van Helden, s. 3
- ^ Coatbridge: Three Centuries of Change, Peter Drummond og James Smith (Monkland Library Services, 1982) s. 44
- ^ Coatbridge (Images of Scotland) av Helen Moir. The History Press (2001). ISBN 0-7524-2132-8
- ^ Gazetteer for Scotland. «Overview of Coatbridge». Besøkt 21. desember 2012.
- ^ The Social History of Religion in Scotland since 1730 (Routledge, 1987); Callum Brown, pg. 164
- ^ Coatbridge: Three Centuries of Change, Peter Drummond og James Smith, Monkland Library Services, 1982
- ^ «Scots towns head house price list». London: news.bbc.co.uk. 24. desember 2005. Besøkt 21. desember 2012.