Eurovision Song Contest 1973
Eurovision Song Contest 1973 var den 18. utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransen fant sted i Luxembourg som følge av landets seier året før med Vicky Leandros og «Après toi». Konkurransen ble arrangert av den luxembourgske kringkasteren CLT og avholdt lørdag 7. april 1973 i Nouveau Théâtre i Luxembourg. Dette var tredje gang Luxembourg arrangerte finalen, etter å ha gjort det i 1962 og 1966. Programleder var fjernsyns- og radiopersonligheten Helga Guitton.
| Eurovision Song Contest 1973 | |
|---|---|
 | |
| Datoer | |
| Finale: | 7. april 1973 |
| Vertskap | |
| Sted: |  Nouveau Théâtre, Luxembourg, Luxembourg |
| Programleder: | Helga Guitton |
| Sjefdirigent: | Pierre Cao |
| Regi: | René Steichen |
| Produsent: | Paul Ulveling |
| Konkurransesjef: | Clifford Brown |
| Kringkaster: | Compagnie Luxembourgeoise de Télédiffusion (CLT) |
| Deltakelse | |
| Deltakere: | 17 |
| Vinner: | Luxembourg «Tu te reconnaîtras» Anne-Marie David |
| Debuterte: |  Israel |
| Trakk seg: |  Østerrike Malta |
Kart over deltakere  | |
| Eurovision Song Contest | |
◄ 1972 .svg){kind=small} 1974 ► | |
Til sammen deltok 17 land, ett færre enn de to foregående årene. Malta og Østerrike trakk seg fra konkurransen dette året, mens Israel debuterte. Dette året opphevet EBU språkregelen som hadde vært gjeldende siden 1966, og landene kunne synge på det språket de ønsket.
Etter en svært tett avstemning vant Luxembourg sin andre seier på rad med «Tu te reconnaîtras», fremført av Anne-Marie David. Spanias Mocedades kom på andreplass med «Eres tú», og sangen fikk stor internasjonal suksess etter finalen. Storbritannias Cliff Richard og «Power to All Our Friends» ble nummer tre og toppet norske VG-lista etter konkurransen. Debutantlandet Israel ble nummer fire, mens Sverige kom på femteplass. Norge deltok for første gang med en gruppe: kvartetten Bendik Singers og sangen «It's Just a Game». Det norske bidraget endte på syvendeplass, noe som var det beste norske resultatet mellom 1966 og 1985.
Bakgrunn
rediger
Etter å ha vunnet konkurransen året før med «Après toi», la den luxembourgske kringkasteren CLT konkurransen til Luxembourg by og teaterarenaen Nouveau Théâtre. Som programleder valgte tv-kanalen Helga Guitton, kjent som programleder og plateprater på Radio Luxembourg.
Deltakende land
redigerI alt stilte 17 land i konkurransen. Østerrike trakk seg av ukjente grunner, mens Malta trakk seg like før den endelige fristen. Malta var trukket til å delta som nummer seks, mellom Norge og Monaco.[1] Til gjengjeld debuterte Israel. Landets kringkaster IBA var medlem av EBU, og Israel ligger innenfor det europeiske kringkastingsområdet, noe som er de to hovedkravene for å delta i Eurovision Song Contest.
Sendingen
redigerFinalen ble arrangert lørdag 7. april 1973 fra klokken 20.30 til 22.10 lokal tid (21.30–23.10 norsk tid).[2] Opptil 400 millioner mennesker kunne se den 1 time og 40 minutter lange sendingen.[3] Programmet startet med en introfilm med bilder fra Luxembourg, og med fjorårets vinnermelodi «Après toi» i bakgrunnen.[4] Deretter ble det vist bilder inne fra Nouveau Théâtre, med orkesteret plassert i en tre-etasjers scenedekorasjon. Programleder Helga Guitton kom deretter på scenen og holdt en introduksjon på fransk, engelsk og tysk.[4]
Deretter startet gjennomgang av de 17 deltakermelodiene, før den anerkjente spanske klovnen Charlie Rivel underholdt i pausen før avstemningen.[4]
Norges bidrag
redigerUtdypende artikkel: Melodi Grand Prix 1973
Norge var for første gang representert av en gruppe: kvartetten Bendik Singers, bestående av Anne-Karine Strøm, Ellen Nikolaysen og brødrene Bjørn Kruse og Philip Kruse. De vant den norske finalen i Oslo 17. februar 1973 med sangen «Å, for et spill» skrevet av Arne Bendiksen. Dette var Bendiksens fjerde og siste bidrag til en internasjonal finale, de tre andre var «Intet er nytt under solen» (1966), «Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli» (1969) og «Lykken er» (1971).
Siden EBU hadde opphevet språkkravet, ble sangen oversatt med tittelen «It's Just a Game» til den internasjonale finalen. Den nye teksten var hovedsakelig på engelsk og fransk, men inneholdt tekstfragmenter på spansk, italiensk, nederlandsk, tysk, irsk, hebraisk, serbokroatisk, finsk, svensk og norsk. Det var NRKs amerikanske tv-produsent Robert «Bob» Williams som oversatte teksten.[5] Med til Luxembourg var Carsten Klouman som Norges dirigent, mens John Andreassen for første gang kommenterte sendingen for NRK Fjernsynet og NRK Radio.[6][7]
Norges to jurymedlemmer var Inger Ann Folkvord (under 25 år) og Johs. Bergh (over 25 år).[8] Orkesteret i Luxembourg hadde utfordringer med å mestre det uvanlige norske arrangementet til «It's Just a Game»: «Det tok Carsten Klouman lang tid å få det elefanttunge orkesteret med seg i den lette og uvante fem fjerdedels melodien vi stiller med. Det er åpenbart at orkesteret hadde gruet seg til Norges sang», skrev avisen VG etter prøvene.[6] Norge var heller ikke blant favorittene: «Jeg har inntrykk av at mange mennesker ikke skjønner sangen vår. Veldig mange stiller seg helt uforstående til hva vi har å fremføre», sa Anne-Karine Strøm til VG på finaledagen.[6] Likevel ble det norske bidraget nummer syv – Norges beste plassering siden 1966. Det skulle også gå tolv år før plasseringen ble slått, da Bobbysocks vant med «La det swinge».
Avstemningen
redigerEBU brukte det samme avstemningssystemet som de to årene i forveien. Hvert deltakerland stilte med to dommere som var på plass i Luxembourg. Den ene dommeren måtte være under 25 år, og den andre måtte være over 25. I tillegg måtte det være minst ti år mellom dem. Dommerne bedømte de andre landenes sanger med poeng fra 1 til 5. Hvert land ga dermed mellom 2 til 10 poeng til hvert av de andre landene. En sang kunne få minimum 32 poeng, og maksimalt 160 poeng.
Under avstemningen stemte tre og tre land om gangen, direkte fra studio i CLTs hovedkvarter Villa Louvigny.[3] Hvert jurymedlem avga poengene sine etter hvert lands fremføring. Stemmene ble samlet inn av sekretariatet og deretter regnet sammen. Under avstemningen bekreftet jurymedlemmene stemmene sine for åpen skjerm ved å vippe opp små tavler påført den respektive poengsummen. Poengene ble deretter summert og plottet inn i den mekaniske poengtavlen. Clifford Brown var EBUs overoppsynsmann for avstemningen.[3] For første gang satt artistene ute blant publikum i salen under avstemningen – unntaket var Cliff Richard som hadde slitt med nervøsitet under sendingen.[3][9]
Avstemningen ble svært jevn, og for første gang på mange år var Norge blant de øverste landene – i alle fall i begynnelsen av avstemningen. Etter første stemmerunde ledet Storbritannia med 21 poeng, Spania og Luxembourg hadde 20 hver, og Norge var nummer fire med 18 poeng. Etter andre stemmerunde var topp tre uforandret: Storbritannia ledet med 43, mens Spania og Luxembourg lå like bak med 42 poeng. Norge hadde falt ned til sjetteplass.[3]
Etter fjerde runde lå Storbritannia fremdeles i føringen med 87 poeng, og Spania og Luxembourg delte fremdeles andreplassen med 84 poeng. Før de siste poengene skulle leses opp, lå Luxembourg i tet med 111 poeng, Spania hadde 108 og Storbritannia 106. De siste to juryene ga høye poeng til Luxembourg, som vant med 129 poeng. Spania ble nummer to med 125 poeng og Storbritannia ble nummer tre med 123 poeng. Israel ble nummer fire. De nordiske landene gjorde det også bra: Sverige kom på femteplass, Finland på sjetteplass og Norge ble nummer syv.[3]
Luxembourgs poengsum er også den prosentvis høyeste poengsummen som noen gang er oppnådd i konkurransen. Med 129 poeng av 160 mulige fikk «Tu te reconnaîtras» 80,6 prosent av hva som var mulig. Til sammenligning fikk Alexander Rybaks «Fairytale» 78,7 prosent av hva som var mulig i 2009. Men med poengsystemet i årene 1971–1973 var samtidig alle sanger garantert minst 2 poeng fra hvert av de andre deltakerlandene, derfor kan ikke poengsummene sammenlignes direkte.[10]
Deltakere
redigerListe over deltakerne og det offisielle resultatet.[11] Tabellen er rangert etter startrekkefølge, plasseringen og poengsummen finnes i kolonnene til høyre.
| Startnr. | Land | Artist | Sang | Språk[12] | Norsk oversettelse | Plass | Poeng |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 01 |  Finland | Marion Rung | «Tom Tom Tom» | Engelsk | – | 6 | 93 |
| 02 |  Belgia | Nicole og Hugo | «Baby, Baby» | Nederlandsk | Kjære, kjære | 17 | 58 |
| 03 |  Portugal | Fernando Tordo | «Tourada» | Portugisisk | Azorisk tyrefekting | 10 | 80 |
| 04 |  Tyskland | Gitte | «Junger Tag» | Tysk | Unge dag | 8 | 85 |
| 05 |  Norge | Bendik Singers | «It's Just a Game» | Engelsk, fransk | Det er bare et spill | 7 | 89 |
| 06 |  Monaco | Marie | «Un train qui part» | Fransk | Et tog som går | 8 | 85 |
| 07 |  Spania | Mocedades | «Eres tú» | Spansk | Det er du | 2 | 125 |
| 08 |  Sveits | Patrick Juvet | «Je vais me marier, Marie» | Fransk | Jeg skal gifte meg, Marie | 12 | 79 |
| 09 |  Jugoslavia | Zdravko Čolić | «Gori vatra» | Bosnisk | Ilden brenner | 15 | 65 |
| 10 |  Italia | Massimo Ranieri | «Chi sarà con te» | Italiensk | Hvem blir hos deg? | 13 | 74 |
| 11 | Luxembourg | Anne-Marie David | «Tu te reconnaîtras» | Fransk | Du vil kjenne deg igjen | 1 | 129 |
| 12 |  Sverige | Nova og The Dolls | «You're Summer» | Engelsk | Du er sommer | 5 | 94 |
| 13 |  Nederland | Ben Cramer | «De oude muzikant» | Nederlandsk | Den gamle musikanten | 14 | 69 |
| 14 |  Irland | Maxi | «Do I Dream» | Engelsk | Drømmer jeg? | 10 | 80 |
| 15 |  Storbritannia | Cliff Richard | «Power to All Our Friends» | Engelsk | Makt til alle våre venner | 3 | 123 |
| 16 |  Frankrike | Martine Clémenceau | «Sans toi» | Fransk | Uten deg | 15 | 65 |
| 17 | Israel | Ilanit | «Ey sham» (אי שם) | Hebraisk | Et sted | 4 | 97 |
Tilbakevendende artister
rediger| Artist | Land | Deltok i |
|---|---|---|
| Marion Rung | Finland | 1962 |
| Cliff Richard | Storbritannia | 1968 |
| Massimo Ranieri | Italia | 1971 |
Poengtavle
redigerTavlen er ordnet etter stemmerekkefølgen i finalen.[13]
| Deltakerland | Poenggivende land | Sum | Plass | ||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| | | | | | | | | | | | | | | | | | |||
| Finland | 9 | 5 | 6 | 6 | 5 | 6 | 6 | 7 | 2 | 6 | 7 | 5 | 5 | 9 | 4 | 5 | 93 | 6 | |
| Belgia | 4 | 3 | 4 | 3 | 6 | 6 | 4 | 4 | 2 | 4 | 2 | 3 | 4 | 5 | 2 | 2 | 58 | 17 | |
| Portugal | 4 | 6 | 5 | 5 | 4 | 8 | 8 | 6 | 3 | 4 | 2 | 5 | 4 | 5 | 6 | 5 | 80 | 10 | |
| Tyskland | 2 | 5 | 6 | 4 | 5 | 9 | 7 | 4 | 3 | 7 | 6 | 5 | 6 | 5 | 7 | 4 | 85 | 8 | |
| Norge | 8 | 5 | 5 | 6 | 7 | 6 | 7 | 6 | 5 | 7 | 3 | 3 | 3 | 3 | 6 | 9 | 89 | 7 | |
| Monaco | 6 | 3 | 2 | 4 | 3 | 6 | 5 | 9 | 8 | 6 | 4 | 5 | 6 | 9 | 5 | 4 | 85 | 8 | |
| Spania | 3 | 8 | 9 | 9 | 4 | 9 | 8 | 9 | 10 | 8 | 7 | 10 | 10 | 4 | 9 | 8 | 125 | 2 | |
| Sveits | 4 | 3 | 3 | 4 | 7 | 5 | 7 | 6 | 4 | 6 | 3 | 8 | 7 | 7 | 2 | 3 | 79 | 12 | |
| Jugoslavia | 5 | 3 | 3 | 4 | 2 | 5 | 8 | 6 | 2 | 4 | 2 | 4 | 5 | 4 | 4 | 4 | 65 | 15 | |
| Italia | 2 | 5 | 3 | 5 | 5 | 5 | 5 | 7 | 5 | 5 | 5 | 4 | 4 | 5 | 5 | 4 | 74 | 13 | |
| Luxembourg | 6 | 6 | 8 | 7 | 8 | 7 | 6 | 10 | 9 | 9 | 8 | 9 | 8 | 10 | 10 | 8 | 129 | 1 | |
| Sverige | 8 | 4 | 4 | 5 | 8 | 5 | 7 | 9 | 6 | 5 | 6 | 6 | 5 | 7 | 4 | 5 | 94 | 5 | |
| Nederland | 4 | 4 | 2 | 5 | 5 | 4 | 5 | 5 | 5 | 4 | 7 | 3 | 5 | 3 | 6 | 2 | 69 | 14 | |
| Irland | 3 | 7 | 2 | 4 | 6 | 6 | 7 | 5 | 5 | 5 | 6 | 5 | 6 | 5 | 4 | 4 | 80 | 10 | |
| Storbritannia | 9 | 6 | 6 | 7 | 7 | 8 | 4 | 8 | 8 | 5 | 10 | 9 | 10 | 9 | 8 | 9 | 123 | 3 | |
| Frankrike | 4 | 3 | 2 | 4 | 4 | 5 | 5 | 4 | 7 | 2 | 3 | 5 | 5 | 5 | 5 | 2 | 65 | 15 | |
| Israel | 6 | 6 | 5 | 7 | 5 | 7 | 4 | 6 | 7 | 7 | 8 | 6 | 6 | 7 | 5 | 5 | 97 | 4 | |
Toppoeng
redigerHvert land kunne gi inntil 10 poeng til hvert bidrag. Under er en oversikt over alle 10-poengere som ble avgitt under avstemningen.
| Antall | Mottakerland | Land som ga 10 poeng: |
|---|---|---|
| 3 | Luxembourg | Frankrike, Sveits, Storbritannia |
| Spania | Irland, Italia, Nederland | |
| 2 | Storbritannia | Nederland, Luxembourg |
Jurymedlemmer
redigerHvert deltakerland stilte med to jurymedlemmer som var på plass i Luxembourg. Det ene jurymedlemmet måtte være under 25 år, mens den andre måtte være over 25. I tillegg måtte det være minst ti år mellom dem.
| Land | Under 25 år | Over 25 år | Kilde |
|---|---|---|---|
| Finland | Kristiina Kauhtio | Heikki Sarmanto | [14] |
| Belgia | Ikke kjent | ||
| Portugal | José Calvário | Teresa Silva Carvalho | |
| Tyskland | Ikke kjent | ||
| Norge | Inger Ann Folkvord | Johs. Bergh | [8][15] |
| Monaco | Ikke kjent | ||
| Spania | Teresa González | José Luis Balbín | [16] |
| Sveits | Paola del Medico | Yor Milano | [17] |
| Jugoslavia | Dušan Lekić | Ivan Antonov | [18][19] |
| Italia | Ikke kjent | ||
| Luxembourg | Ikke kjent | ||
| Sverige | Lena Andersson | Lars Samuelson | [20] |
| Nederland | Ikke kjent | ||
| Irland | Ikke kjent | ||
| Storbritannia | Catherine Woodfield | Pat Williams | [21] |
| Frankrike | Adeline Estragnat | Danièle Heymann | |
| Israel | Ikke kjent | ||
Hendelser
redigerIsraels debut fører til stort sikkerhetsoppbud
redigerIsraels deltakelse stilte store krav til sikkerheten rundt arrangementet. Dette skyldtes i stor grad München-massakren, terrorangrepet mot israelske OL-deltakere under Sommer-OL i München året før. Sikkerhetsopplegget rundt finalen det største og mest omfattende til da. Avisen VG kunne melde om «en dyster skygge» over arrangementet, blant annet var det en jernring av politi- og sikkerhetsfolk i byen. Den israelske delegasjonen ble også kontinuerlig fulgt av vakter med maskinpistoler.[22] VGs journalist Espen Eriksen beklaget seg også over å måtte vise legitimasjon til enhver tid og la sarkastisk til: «det neste er formodentlig at det skal pass til for å bestille drosje».[22] Også britenes legendariske kommentator Terry Wogan noterte seg det omfattende sikkerhetsregimet, og han var opphavsmannen til anekdoten om at publikum i salen risikerte å bli skutt av sikkerhetsstyrker om de reiste seg for å applaudere.[23]
En annen anekdote gikk ut på at Israels deltaker, Ilanit, opptrådte med en skuddsikker vest under kjolen, noe Ilanit har tilbakevist i ettertid.[22][24]
EBU fjerner språkregelen
redigerEBU opphevet dette året kravet om at alle land måtte synge på et av sine offisielle språk, og Finland, Sverige og Norge utnyttet dette ved å synge på engelsk.[4]
Endringer i artister og artistnavn
redigerIrlands artist, Maxi, truet med å trekke seg like før finalen. Årsaken var at hun ikke likte det nye arrangementet til «Do I Dream». Det gikk så langt at den irske kringkasteren RTÉ sendte over sangeren Tina Reynolds, slik at hun kunne ta over om Maxi trakk seg. Til slutt valgte Maxi å synge, og i stedet representerte Tina Reynolds Irland året etter.[25]
Den svenske duoen Malta, bestående av Claes af Geijerstam og Göran Fristorp, måtte bytte navn til Nova før finalen. Årsaken var for å unngå forveksling med landet Malta som egentlig skulle ha deltatt. Svenskene brukte også tekstfrasen «your breasts are like swallows-a-nesting» (brystene dine er som svaler som hekker), uten at det fikk konsekvenser for deltakelsen.[26]
Kvinnene overtar taktstokken
redigerFor første gang i Eurovision Song Contest dirigerte en kvinne orkesteret. Blant dirigentene dette året var det nemlig to kvinner: Svenske Monica Dominique var den første, og israelske Nurit Hirsh fulgte noen minutter senere.[4]
Vinner og hiter
redigerUtdypende artikler: Eres tú, Power to All Our Friends og Tu te reconnaîtras
Under en svært tett avstemning vant Luxembourg sin andre seier på rad med «Tu te reconnaîtras», fremført av franske Anne-Marie David. Vinnersangen fikk kommersiell suksess i flere europeiske land, og i Norge nådde sangen en andreplass på VG-lista.[27][28]
Men det var tredjeplassen, Storbritannias Cliff Richard og «Power to All Our Friends», som toppet VG-lista samtidig. Cliff Richard hadde hatt stor suksess med «Congratulations» i konkurransen i 1968, og fikk en ny storslager med «Power to All Our Friends». I tillegg til Norge, toppet også sangen singellistene i Danmark, Sverige og Nederland, og den nådde en fjerdeplass hjemme i Storbritannia.[29][30][31] Richard skal ha vært så nervøs før sendingen at han tok valium for å overvinne nervene – så mye at manageren hans nesten ikke fikk vekket Richard før opptredenen.[9]
.jpg)
Størst kommersiell suksess fikk imidlertid andreplassen, Spanias «Eres tú» med gruppen Mocedades. Før finalen ble sangen anklaget for å være et plagiat av Jugoslavias bidrag fra 1966, «Brez besed». Det spanske bidraget ble imidlertid ikke diskvalifisert og fikk delta i finalen.[4] Etter finalen fikk «Eres tú» en omfattende kommersiell suksess verden over, ikke minst ble sangen en klassiker i spansktalende land i Sør- og Mellom-Amerika. Den gikk inn på hitlister over hele Europa, også i Norge. I USA nådde den engelske versjonen, «Touch the Wind», en niendeplass på Billboard Hot 100 i mars 1974.[32][33] Dette er et av få Eurovision-bidrag som har tatt seg inn på den offisielle amerikanske hitlisten, og et av enda færre som nådde topp 10 i USA.
I Norge nådde den en åttendeplass på VG-lista.[34] Sangen har også blitt spilt inn i en rekke ulike versjoner, og i Norge spilte Inger Lise Rypdal inn en norsk versjon, kalt «I mitt liv». Den norske versjonen nådde en sjetteplass på VG-lista i 1973.[35]
Dirigenter
redigerMens Pierre Cao var sjefdirigent, hadde de fleste land med sin egen dirigent. Under er en liste over deltakerlandenes dirigenter, listet etter startrekkefølgen.[36]
| Land | Dirigent |
|---|---|
| Finland | Ossi Runne |
| Belgia | Francis Bay |
| Portugal | Jorge Costa Pinto |
| Tyskland | Günther-Eric Thöner |
| Norge | Carsten Klouman |
| Monaco | Jean-Claude Vannier |
| Spania | Juan Carlos Calderón |
| Sveits | Hervé Roy |
| Jugoslavia | Esad Arnautalić |
| Italia | Enrico Polito |
| Luxembourg | Pierre Cao |
| Sverige | Monica Dominique |
| Nederland | Harry van Hoof |
| Irland | Colman Pearce |
| Storbritannia | David Mackay |
| Frankrike | Jean Claudric |
| Israel | Nurit Hirsh |
Kommentatorer og kringkastere
redigerFinalen ble kringkastet direkte til alle de 17 deltakerlandene. De fleste hadde kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne. Oversikt over kommentatorer og kringkastere under Eurovision Song Contest 1973:[37]
| Land | Kringkaster | Kanal | Kommentator | Kilde |
|---|---|---|---|---|
| Belgia | BRT | BRT | Nederlandsk: Herman Verelst | [38][39][40] |
| BRT 1 | Ukjent | |||
| RTB | RTB | Fransk: Paule Herreman | [39][41] | |
| Finland | Yle | TV1 | Finsk: Erkki Pohjanheimo | [42] |
| Yleisohjelma | Finsk: Erkki Melakoski | |||
| Ruotsinkielinen ohjelma | Svensk: Ukjent | |||
| Frankrike | ORTF | Première Chaîne | Pierre Tchernia | [41][43][44] |
| Irland | RTÉ | RTÉ | Mike Murphy | [45][46] |
| RTÉ Radio | Liam Devally | [47][48][49] | ||
| Israel | IBA | Israelsk fjernsyn | Ingen kommentator | [50] |
| Italia | Rai | Programma Nazionale | Renato Tagliani | [51][52] |
| Jugoslavia | JRT | TV Beograd 1 | Serbisk: Milovan Ilić | [53] |
| TV Ljublijana 1 | Slovensk: Tomaž Terček | [54][55] | ||
| TV Zagreb 1 | Kroatisk: Oliver Mlakar | [53][56] | ||
| Luxembourg | CLT | RTL Télé-Luxembourg | Fransk: Jacques Navadic | [39][41][43][57] |
| RTL | Fransk: Ukjent | |||
| Radio Luxembourg | Ukjent | |||
| Monaco | Télé Monte-Carlo | Brukte Frankrikes kommentator | [58] | |
| Nederland | NOS | Nederland 1 | Pim Jacobs | [39][59] |
| Norge | NRK | NRK Fjernsynet | John Andreassen | [60] |
| NRK Radio | John Andreassen, sendt i opptak fra 23.00 | |||
| Portugal | RTP | I Programa | Artur Agostinho | [61][62] |
| Spania | TVE | TVE 1 | Julio Rico | [63][64] |
| RNE | Radio Nacional | Ukjent | [64] | |
| Storbritannia | BBC | BBC1 | Terry Wogan | [65][66] |
| BBC Radio 1, BBC Radio 2 | Pete Murray | [67][68] | ||
| BFBS | BFBS Radio | Richard Astbury | [65] | |
| Sveits | SRG SSR | TV DRS | Tysk: Theodor Haller | [69][70] |
| DRS 1 | Tysk: Ukjent, sendt i opptak 9. april 1973 | [71] | ||
| TSR | Fransk: Georges Hardy | [44] | ||
| RSR 1 | Fransk: Robert Burnier | [72] | ||
| TSI | Italiensk: Giovanni Bertini | [73][74] | ||
| RSI 1 | Italiensk: Ukjent | [74] | ||
| Sverige | Sveriges Radio | TV1 | Alicia Lundberg | [42][60][75] |
| SR P3 | Ursula Richter | |||
| Tyskland | ARD | Deutsches Fernsehen | Hanns Verres | [41][69][76][77] |
Kommentatorer og sendinger i ikke-deltakende land
redigerIfølge arrangørene ble sendingen overført til 15 ikke-deltakende land.[6] Konkurransen ble overført til asiatiske og søramerikanske land. Hellas, Tyrkia, Malta og Østerrike sendte konkurransen direkte, mens Island og Ungarn sendte den i opptak senere på våren.[78] Under er bekreftede sendinger:
| Land | Kringkaster | Kanal | Kommentator | Kilde |
|---|---|---|---|---|
 Island | RÚV | Sjónvarpið | Jón O. Edwald, sendt i opptak 29. april 1973 | [78] |
 Hellas | EIRT | EIRT | Mako Georgiadou | [79][80] |
| Malta | MTPBS | MTS, National Network | Victor Aquilina | [81][82] |
 Tyrkia | TRT | TRT Televizyon | Bülend Özveren | [83][84] |
 Ungarn | MTV | Magyar Televízió | Ukjent, sendt i opptak 8. mai 1973 | [85] |
| Østerrike | ORF | FS2 | Ernst Grissemann | [86][87] |
Referanser
rediger- ^ «NO, NO, NEVER!!! - SONGS THAT DID NOT MAKE IT TO EUROVISION». Arkivert fra originalen 3. januar 2007. Besøkt 26. juli 2017.
- ^ «Se og hør». Moss Dagblad. – via Nasjonalbiblioteket. 7. april 1973. s. 4.
- ^ a b c d e f «Eurovision Song Contest 1973 – full show». CLT/EBU. 7. april 1973. Besøkt 1. mai 2023 – via YouTube.
- ^ a b c d e f «Eurovision Song Contest Luxembourg 1973». eurovision.tv. 2017. Besøkt 26. juli 2017.
- ^ «Melodi Grand Prix i radio og tv». Ringerikes Blad. – via Nasjonalbiblioteket. 4. april 1973. s. 7.
- ^ a b c d Eriksen, Espen (7. april 1973). «Uhyggestemning under Grand Prix dempes: Sjarmoffensiv fra Israel». VG. – via Nasjonalbiblioteket. s. 16.
- ^ «'Melodi Grand Prix'-finale i radio og fjernsyn i kveld». Bergens Arbeiderblad. 7. april 1973. s. 4.
- ^ a b «Melodi Grand Prix». Telen. Nasjonalbiblioteket. 7. april 1973. s. 5. Besøkt 9. mai 2023.
- ^ a b O'Connor, John Kennedy. The Eurovision Song Contest – The Official History. Carlton Books, UK. 2007. ISBN 978-1-84442-994-3
- ^ O'Connor, John Kennedy. The Eurovision Song Contest – The Official History. Carlton Books. ISBN 978-1-84732-521-1 April 2010
- ^ «Final of Luxembourg 1973 - Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Besøkt 18. september 2022.
- ^ «1973 – Diggiloo Thrush». www.diggiloo.net. Besøkt 1. mai 2023.
- ^ «Eurovision Song Contest 1973 – resultater land for land». eurovision.tv. Besøkt 1. mai 2023.
- ^ «Marion tulessa ensimmäisenä». Helsingin Sanomat (finsk). 7. april 1973. s. 39. Besøkt 23. desember 2022. (abonnement kreves).
- ^ Eriksen, Espen (6. april 1973). «Dyster skygge over Melodi Grand Prix». Verdens Gang. s. 14.
- ^ «Eurovisión 1978 Jurado TVE (I)». YouTube. 25. januar 2008. Besøkt 10. august 2012.
- ^ «Eurovisione della canzone – Vince il Lussemburgo». La Voce delle Valli (italiensk). Locarno, Sveits: – via e-newspaperarchives.ch. 12. april 1973. s. 5. Besøkt 6. januar 2023.
- ^ Vladimir Pinzovski.
- ^ «OGAE Macedonia». OGAE Macedonia. Arkivert fra originalen 14. desember 2013. Besøkt 10. august 2012. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. desember 2013. Besøkt 26. juli 2017.
- ^ Leif Thorsson. Melodifestivalen genom tiderna (2006), s. 102. Stockholm: Premium Publishing AB. ISBN 91-89136-29-2
- ^ Roxburgh, Gordon (2014). Songs For Europe – The United Kingdom at the Eurovision Song Contest Volume Two: The 1970s. UK: Telos Publishing. s. 113–128. ISBN 978-1-84583-065-6.
- ^ a b c Eriksen, Espen (6. april 1973). «Dyster skygge over Melodi Grand Prix». Verdens Gang. s. 14.
- ^ «Grand Final: 1973, Eurovision Song Contest». BBC. Besøkt 26. juli 2017.
- ^ Josh Hamerman (8. mai 2007). «Debunking a Eurovision Myth». Ynetnews Culture. Besøkt 17. desember 2016.
- ^ Tibballs, Geoff (14. april 2016). The Good, the Bad and the Wurst: The 100 Craziest Moments from the Eurovision Song Contest (engelsk). Little, Brown Book Group. ISBN 9781472137074.
- ^ «The funniest Eurovision lyrics of all-time». The Independent (engelsk). 10. mai 2016. Besøkt 26. juli 2017.
- ^ «VG-lista for 'Tu te reconnaîtras'». Norwegian Charts. Besøkt 1. mai 2023.
- ^ Eivind M. Sætre (23. april 2013). «Anne Marie David – Tu te reconnaitras». GV-musikk. Arkivert fra originalen . Besøkt 18. februar 2017.
- ^ «Cliff Richard | full Official Chart History | Official Charts Company». www.officialcharts.com. Besøkt 1. mai 2023.
- ^ «power to all our friends | full Official Chart History | Official Charts Company». www.officialcharts.com (engelsk). Besøkt 1. mai 2023.
- ^ «Cliff Richard - Power To All Our Friends – ulike hitlister». norwegiancharts.com. norwegiancharts.com. Besøkt 1. mai 2023.
- ^ Aguilera, Tere (27. januar 2023). «Mocedades Returns with a New ‘Eres Tú’, Featuring Plácido Domingo». Billboard (engelsk). Besøkt 1. mai 2023.
- ^ «Chart History for Mocedades». Billboard. Arkivert fra originalen 5. mars 2017. Besøkt 5. mars 2017.
- ^ «VG-lista for 'Eres tú'». Norwegian Charts. Besøkt 1. mai 2023.
- ^ «VG-lista for 'I mitt liv'». Norwegian Charts. Besøkt 1. mai 2023.
- ^ «And the conductor is …». And the Conductor Is. Besøkt 23. april 2017.
- ^ «The Eurovision Song Contest (1973)». imdb.com. Besøkt 24. juli 2017.
- ^ Adriaens, Manu & Loeckx-Van Cauwenberge, Joken. Blijven kiken!. Lannoo, Belgium. 2003 ISBN 90-209-5274-9
- ^ a b c d «Zaterdag – TV | Radio». Limburgs Dagblad (nederlandsk). Heerlen, Nederland: – via Delpher. 7. april 1973. s. 5.
- ^ «Radio vandaag». Trouw (nederlandsk). Amsterdam, Nederland – via Delpher. 7. april 1973. s. 4.
- ^ a b c d «Télé-programmes – samedi 7 avril». Luxemburger Wort (fransk og tysk). Luxembourg by, Luxembourg: viewer.eluxemburgensia.lu. 6. april 1973. Besøkt 6. januar 2023.
- ^ a b «Radio ja TV». Helsingin Sanomat (finsk). 7. april 1973. s. 39. Besøkt 23. desember 2022. (abonnement kreves).
- ^ a b «1973 – Luxembourg». songcontest.free.fr. Besøkt 1. mai 2023.
- ^ a b «TV – samedi 7 avril». Radio TV – Je vois tout (fransk). Lausanne, Sveits: Héliographia SA: Scriptorium Digital Library. 5. april 1973. s. 30–31. Besøkt 9. mai 2023.
- ^ «Television Today». The Irish Times. 7. april 1973. s. 19. Besøkt 22. desember 2022. (abonnement kreves).
- ^ «Broadcaster Mike Murphy, RTÉ Television's commentator at the 1973 Eurovision Song Contest, at his commentary position in the Nouveau Théâtre de Luxembourg on 7 April that year.». stillslibrary.rte.ie (engelsk). RTÉ Archives. 5. juli 2012. Arkivert fra originalen 22. desember 2022. Besøkt 9. mai 2023.
- ^ «Liam Devally and Róisín Lorigan at Eurovision Song Contest (1973)». stillslibrary.rte.ie (engelsk). RTÉ Archives. 5. juli 2012. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 10. april 2023.
- ^ «Radio Today». The Irish Times. 7. april 1973. s. 19. Besøkt 22. desember 2022. (abonnement kreves).
- ^ «Broadcaster and judge who became a household name». The Irish Times (engelsk). 12. mai 2012. Besøkt 10. april 2023.
- ^ «(Televizia) טלוויזיה». Al HaMishmar. Tel Aviv, Israel: Israels nasjonalbibliotek. 6. april 1973. s. 35. Besøkt 7. januar 2023.
- ^ «Oggi alla televisione». La Stampa. Torino, Italia: www.archiviolastampa.it. 7. april 1973. s. 6. Besøkt 9. mai 2023.
- ^ «Stasera alla TV – Eurocanzone». Stampa Sera. Torino, Italia: www.archiviolastampa.it. 7. april 1973. s. 8. Besøkt 9. mai 2023.
- ^ a b «Eurovision 1973 Yugoslavia: Zdravko Colic – "Gori Vatra"». Eurovisionworld (engelsk). Besøkt 9. mai 2023.
- ^ Carter, Ford (20. mai 2021). «The Longest-Serving Eurovision Commentators». aussievision (engelsk). Besøkt 6. april 2023.
- ^ «Televizija – 7. aprila» (PDF). Glas. Kranj, SR Slovenia, Jugoslavia. 7. april 1973. s. 12. Arkivert (PDF) fra originalen 6. januar 2023.
- ^ «TV Program – JRT». Slobodna Dalmacija. Split, SR Kroatia, Jugoslavia. 7. april 1973. s. 17. Besøkt 9. mai 2023.
- ^ «Radio Luxembourg – samedi 7 avril». Luxemburger Wort (fransk og tysk). Luxembourg by, Luxembourg. 6. april 1973. s. 31.
- ^ «Monaco – Luxembourg 1973». eurovision.tv (engelsk). Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 9. mai 2023.
- ^ «Spanje, Luxemburg en Nederland favoriet op Songfestival». De Telegraaf. Amsterdam, Nederland: Delpher. 7. april 1973. s. 2.
- ^ a b «Melodi Grand Prix». Telen. Nasjonalbiblioteket. 7. april 1973. s. 5. Besøkt 9. mai 2023.
- ^ «Televisão – Hoje». Diário de Lisboa. casacomum.org. 7. april 1973. s. 30. Besøkt 9. mai 2023.
- ^ Castrim, Mário (9. april 1973). «Festival da Canção: mezinha do pinga-amor». Diário de Lisboa (portugisisk). s. 5, 8.
- ^ LOS40 (28. mars 2018). «Todos los comentaristas de la historia de España en Eurovisión (y una única mujer en solitario)». LOS40 (spansk). Besøkt 15. januar 2023.
- ^ a b «Programas de Radio y Televisión». La Vanguardia (spansk). Barcelona, Spania: Hemeroteca – La Vanguardia. 7. april 1973. s. 64. Besøkt 6. januar 2023.
- ^ a b Roxburgh, Gordon (2014). Songs for Europe: The United Kingdom at the Eurovision Song Contest. Volume Two: The 1970s. Prestatyn: Telos Publishing. s. 113–128. ISBN 978-1-84583-093-9.
- ^ «Eurovision Song Contest 1973 – BBC1». Radio Times. BBC Genome Project. 7. april 1973. Besøkt 9. mai 2023.
- ^ «Eurovision Song Contest 1973 – BBC Radio 2». Radio Times. genome.ch.bbc.co.uk. 7. april 1973. Besøkt 9. mai 2023.
- ^ «Schedule – BBC Radio 1 – 7 April 1973». Radio Times. genome.ch.bbc.co.uk. 7. april 1973. Besøkt 9. mai 2023.
- ^ a b «Tele-Tip heute – Samstag 7. April 1973». Bieler Tagblatt. Biel, Sveits: e-newspaperarchives.ch. 7. april 1973. s. 45. Besøkt 9. mai 2023.
- ^ Carter, Ford (20. mai 2021). «The Longest-Serving Eurovision Commentators». aussievision (engelsk). Besøkt 10. april 2023.
- ^ «Radioprogramm fur die Woche vom 8. bis 14. April 1973». Neue Zürcher Nachrichten (tysk). www.e-newspaperarchives.ch. 7. april 1973. s. 14. Besøkt 9. mai 2023.
- ^ «Radio – samedi 7 avril». Radio TV – Je vois tout (fransk). Lausanne, Sveits: Héliographia SA. 5. april 1973. s. 60–61. Besøkt 9. mai 2023 – via Scriptorium.
- ^ «Eurovision Song Contest 1973» (italiensk). Eurofestivalnews. 12. september 2016. Besøkt 9. mai 2023.
- ^ a b «Radio | Televisione». Gazzetta Ticinese (italiensk). Lugano, Sveits: Sistema bibliotecario ticinese. 7. april 1973. s. 3. Besøkt 9. mai 2023.
- ^ Thorsson, Leif; Verhage, Martin (2006). Melodifestivalen genom tiderna : de svenska uttagningarna och internationella finalerna. Stockholm: Premium Publishing. s. 102–103. ISBN 91-89136-29-2.
- ^ «Eurovision Song Contest 1973». www.ecgermany.de. Besøkt 9. mai 2023.
- ^ «Eurovision 1973 Germany: Gitte – "Junger Tag"». Eurovisionworld (engelsk). Besøkt 9. mai 2023.
- ^ a b Háskólabókasafn, Landsbókasafn Íslands -. «Timarit.is». timarit.is (islandsk). Besøkt 26. juli 2017.
- ^ «Η Μακώ Γεωργιάδου και η EUROVISION (1970–1986)». Retromaniax.gr. Arkivert fra originalen . Besøkt 10. august 2012.
- ^ «Eurovision 2020: Γιώργος Καπουτζίδης -Μαρία Κοζάκου στον σχολιασμό του διαγωνισμού για την ΕΡΤ». Matrix24 (gresk). 12. februar 2020. Arkivert fra originalen 14. februar 2020. Besøkt 7. februar 2023.
- ^ «Sound and Vision – Today's TV Log». Times of Malta. 7. april 1973. s. 10.
- ^ «Eurovision Song Contest 1973». Times of Malta. 7. april 1973. s. 11.
- ^ Carter, Ford (20. mai 2021). «The Longest-Serving Eurovision Commentators». aussievision (engelsk). Besøkt 1. mai 2023.
- ^ «TV». Cumhuriyet (tyrkisk). Istanbul, Tyrkia. 7. april 1973. s. 6. Arkivert fra originalen 6. januar 2023. Besøkt 1. mai 2023.
- ^ «TV – kedd május 8». Rádió- és Televízió-újság (ungarsk). MTVA Archívum. 7. mai 1973. s. 12. Archived from the original on 6. januar 2023. Besøkt 1. mai 2023.
- ^ «Tele-Tip heute – Samstag 7. April 1973». Bieler Tagblatt (tysk). Biel, Sveits: – via e-newspaperarchives.ch. 7. april 1973. s. 45. Besøkt 6. januar 2023.
- ^ Halbhuber, Axel (22. mai 2015). «Ein virtueller Disput der ESC-Kommentatoren». kurier.at (tysk). Kurier. Arkivert fra originalen 23. mai 2015. Besøkt 15. januar 2023.
Eksterne lenker
rediger- Offisielt nettsted
- (en) Eurovision Song Contest 1973 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
