Kaliumjodid

Kaliumjodid er et hvitt krystall salt med den kjemiske formelen KI (se: periodesystemet)som ofte blir brukt i sammenheng med fotografi og strålebehandling. Kaliumjodid er mye brukt som jodkilde (se jod) — blant annet i koksalt. Det kan også brukes som et stoff som starter en kjemisk reaksjon ved hjelp av såpe og hydrogenperioksid.

Beredskapslagre

Nasjonale og statlige beredskapslagre kjøper med jevne mellomrom inn kaliumjodidtabletter. Kaliumjodid skal hindre opptak av radioaktivt jod ved ulykker i atomreaktorer. I forbindelse med kjøp og lagring er kaliumjodid gjenstand for debatt. Saklig vitenskapelig argumentasjon og politisk pragmatisme møter publikums mangel på kjennskap til begreper og forhold. Debatten blir aktuell når publikum stadig skal ha opplæring og informasjon.

Onkologi

Jod brukes for å forbygge mot kreft i skjoldbruskkjertelen.

Epidemiologi

Det finnes data fra Japan og Tjernobyl, som har betydning for distribusjon av jodtabletter.

Farmakologi

Hvordan virker legemiddelet jod.

Farmakodynamikk

Jod blokkerer opptak av radioaktiv jod i thyreoidea.

Farmakokinetikk

Jod absorberes raskt og konsentrerer seg i thyreoideakjertelen.

Interaksjon

Mulige kontraindikasjoner ved annen behandling av thyreoideakjertelen.

Galenisk farmasi

Hvor lenge varer tablettene.

Historikk

I 1940-årene lærte man at legemidler kan blokkere opptak av jod i thyreoideakjertelen/skjoldbruskkjertelen. Legemidler oppdaget i 1950-årene hadde alvorlige bivirkninger. De var tidligst brukt i medisinsk diagnostikk. Ulykker ved atomreaktorer dirigerte forebyggende tiltak med jod til store populasjoner. Først foreslått av Adams & Bonnel. Første tiltak var i 1979 ved ulykken til kjernereaktoren ved Three Mile Island, Harrisburg. Jodprofylakse ble også administrert ved Tsjernobyl-ulykken i 1986.

I Norge

1960-årene lagret Statens Institutt for Strålehygiene samt havner i Oslo, Stavanger og Bergen jodtabletter. Nye tabletter ble kjøpt inn ved Tsjernobyl-ulykken. Tablettene ble erstattet i 2002. Disse tablettene ble distribuert i kommunene nord for Salten og lagret hos Norsk Medisinaldepot på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet. Lokal ordning hos Institutt for energiteknikk.

Behov settes av Kriseutvalget for atomberedskap for Statens strålevern.

Litteratur

Alicja Jaworska (4. januar 2007). «Jodprofylakse ved strålingsulykker». Tidsskrift for Den norske legeforening.
Sebastian Haak und Jürgen Kochinke (31. august 2016). «Sachsen bestellt 750.000 Jodtabletten». Dresdner Neueste Nachrichten. Arkivert fra originalen 8. august 2017. Besøkt 8. august 2017.

Andreas Tews (17. juli 2017). «Stadt Solingen gibt Jod-Tabletten erst im Ernstfall aus». Solinger Tageblatt. Besøkt 8. august 2017.

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.