Labarum
Et labarum (gresk λάβαρον) var opprinnelig et militært banner. Det hadde et monogram for Jesus Kristus, enten som motiv på banneret eller i plastisk utførelse øverst på stangen og over banneret. Monogrammet alene blir til dels kalt labarum eller crux labarum, og det kan da bli regnet som en korsfigur.
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b5/Labarum.svg/250px-Labarum.svg.png)
Monogrammet er også kjent som chi rho-monogrammet eller chi rho-symbolet, fordi det utgjør en grafisk figur som er satt sammen av de greske bokstavene chi (χ) og rho (ρ). Disse bokstavene er de to første i ordet Kristus (gresk ΧΡΙΣΤΟΣ, eller Χριστός). Monogrammet blir til dels også betegnet som en type kristogram.
Det skal ha vært et khi-rho-monogram som keiser Konstantin den store så i sin visjon før slaget ved Pons Mulvius (Ponte Milvio), og hans soldater skal ha båret faner eller bannere med denne figuren. Etymologien av ordet labarum er uklart.[1] Det er kanskje avledet fra latinske /labāre/ «å vakle, å svaie, å svinge» (i den mening «å veive» et flagg i vinden). Et annet forslag er en avledning fra keltiske llafar («veltalende», «uttrykksfull»), fra latinske laureum (banner) («laurbærbanner»),[2] eller fra oldtidens kantabrerdialekt (fra nordlige Spania) i ordet labaro («fire hoder») og dagens baskiske ord lauburu har samme mening. Dette var et keltisk symbol fra oldtiden som ble overtatt de romerske legioner i løpet av de katabrianske krigene (29 f.Kr.-19 f.Kr.).
Senere har begrepene «labarum» (banner) og «chi rho» (monogrammet) vært brukt som synonymer. Oldtidens kilder trakk imidlertid et utvetydig skille mellom de to.
Figuren labarum/chi-rhomonogram finner vi brukt i flere norske bumerker. Grunnformen i bumerkefigurene er sammensetningen av P og X. Denne figuren finnes også i noen variantformer der småstreker er tilføyd, utelatt eller forskjøvet.[3]
Referanser
redigerLitteratur
redigerNorsk
- J. Ursin: Kristne symboler – en håndbok, 3. utgave, Oslo 1975, side 61-64
- Anders Bjønnes m. fl. (redaktører): Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010
Utenlandsk
- Grabar, Christian (1968): Iconography: A Study of its Origins, Princeton University Press. ss. 165ff
- Grant, Michael (1993): The Emperor Constantine, London. ISBN 0-75380-5286
- Grosse, R. (1924): «Labarum» i: Realencyclopädie der klassischen Altertumswissenschaft, bind 12, pt 1, (Stuttgart) ss 240-242.
- Grégoire, H. (1929): «L'étymologie de 'Labarum'» i: Byzantion 4, ss. 477-482.
- Kazhdan, Alexander, red. (1991): Oxford Dictionary of Byzantium, Oxford University Press, ISBN 978-0-19-504652-6. s. 1167
- Lipinsky, A. (1970): «Labarum» i: Lexikon der christlichen Ikonographie 3 (Roma)
- Lieu, S. N. C & Montserrat, D. (red.) (1996): From Constantine to Julian, London. ISBN 0-415-09336-8
- Odahl, C.M. (2004): Constantine and the Christian Empire, Routledge. ISBN 0415174856
- Smith, J.H. (1971): Constantine the Great, Hamilton, ISBN 0684123916
- Tuve Skånberg: Glömda gudstecken. Från fornkyrklig dopliturgi till allmogens bomärken (2003) under Creative Commons BY-NC-ND 2.5 licens