Liste over ordførere i Trondheim

Det kommunale selvstyret i Trondheim har hatt forskjellige former siden grunnleggelsen i 997, da byen antageligvis ble styrt av ombudsmenn for kongen. Særlige forhold i byene ble regulert av Bjarkøyretten fra 1100-tallet og kong Magnus Lagabøtes bylov fra 1200-tallet. Mange saker kunne avgjøres på bytinget, men en kongelig embetsmann innen rettsforvaltningen, gjaldkeren, ledet møtene og fikk stor innflytelse. På bytinget kunne alle husfaste menn møte. Dommer avsagt av bytinget kunne ankes til bylagtinget. Byen var også underlagt en kongelig utnevnt sysselmann, som styrte sammen med en krets av rådmenn.^[1][2]

I senmiddelalderen var byen styrt av erkebiskopen i Nidaros, som hadde egne ombudsmenn og rådmenn. Ved reformasjonen i 1537 sørget lensherren i Trondhjem for å utpeke en borgermester. Ved denne ordningen ble borgermesteren og hans rådmenn, sammen kalt en magistrat, et embedsverk underlagt lensherren. Borgermestre og rådmenn ble vanligvis rekruttert fra handelspatrisiatet i Søgaden,^[b] som dermed fikk større innflytelse på byens styre og stell.^[1]

Under eneveldet av 1660 var byens styre ledet av et kollegium av embedsmenn, magistraten. Magistraten var underlagt stiftamtmannen og hadde ansvaret for å forvalte byens materiell, økonomi og offentlige stiftelser. «De eligerte menn»^[c] var et utvalg av borgere, som regel grossister i Søgaden, valgt av og blant de som hadde borgerbrev, som etter hvert fikk mange oppgaver i forvaltningen, især av byens finanser. I begynnelsen var magistraten avvisende til at de eligerte menn skulle revidere magistratens regnskaper, men i 1787 ble det endelig bestemt ved reskript (kongelig forordning) at de eligerte menn skulle anvise byens utgifter. Innen administrasjonen fantes det også en rekke komiteer og kommisjoner, for eksempel en fattigkommisjon og en skolekommisjon.^[1][3][4]

Rådhuset med inventar og arkiver ble rammet ved en rekke bybranner i Trondheim. Den eldste bevarte rådhusbygningen i Trondheim ble reist på tomten til den gamle Olavskirken i 1702 og restaurert etter nok en bybrann i 1704. Alle embedsmenn og eligerte menn, lagtinget, stiftsoverretten og bytinget hadde sine kontorer og møtelokaler i rådhusets annenetasje, mens brannkorpset oppbevarte sitt materiell i førsteetasje. Byens nattvektere møtte også på rådhuset hver kveld for å få oppgitt vindretningen før de patruljerte. I rådhusets kjeller var det fengsel og arrestlokaler. Også etter innføringen av formannskapslovene holdt bystyret i sine 93 første år sine møter på det gamle rådhuset. Det nåværende rådhuset i Trondheim ble opprinnelig bygget i 1895/1896 for Trondhjems Tekniske Læreanstalt. Kommunen kjøpte bygningen i 1929 og flyttet inn med sin administrasjon i 1930, etter en omfattende ombygging.^[5]

Ved innføringen av formannskapslovene av 1837 fikk alle menn i byene med borgerbrev, eiendom eller en viss inntekt delta i byens styre. I praksis ble stemmeretten utvidet til også å omfatte embedsmenn og utøvere av frie yrker. Med et manntall på 706 stemmeberettigede skulle det første formannskapet i Trondheim ha ti medlemmer, og bystyret det tredobbelte, i tillegg til formennene. Fire av «de eligerte menn» ble valgt inn i det første formannskapet, men byens første ordfører, Jacob Roll, var ikke blant dem. I det første bystyret var det nesten like mange håndverkere og butikkhandlere som søgadegrossister og embedsmenn.^[6][7]

Utover 1800-tallet fikk bystyret og formannskapet stadig utvidet sine oppgaver, i første omgang innen skole- og fattigstellet.^[8] Ved inngangen til 1900-tallet var kommunen blitt en mektig institusjon i bysamfunnet, både som arbeidsgiver og myndighet.^[9] Ved siden av kommunen utøvde magistraten fortsatt stor myndighet. Magistraten ble først opphevet i 1922, men de to borgermestrene fortsatte i sine stillinger frem til innføringen av det moderne rådmannsstyret i 1939.^[1][10] Kommunens oppgaveportefølje ble stadig utvidet, og ordføreren inntok en desto mer aktiv rolle i politikkutformingen og maktutøvelsen.^[11][12]

Økning i folketallet og utvidelser av stemmeretten gjorde at antallet representanter i bystyret økte gradvis til 68 i 1898. I 1901 ble antallet fastsatt til 67, i 1904 til 68, i 1922 til 76, i 1955 til 77, og i 1963 til 85 representanter.^[1] Trondheim bystyre var landets største folkevalgte forsamling utenom Stortinget før antallet representanter igjen ble redusert til 67 i 2011.^[13] Fra 1979 til 1992 hadde Trondheim også 24 bydelsutvalg, deretter seks bydelsråd som ble avskaffet i 2000.^[1][14]

Det har vært partidannelser i bystyret siden slutten av 1800-tallet. I partisystemet etter den andre verdenskrig har ordførervervet i Trondheim, etter et langvarig arbeiderpartistyre i etterkrigstiden, vekslet mellom Arbeiderpartiet og Høyre.^[15][16]

Ordføreren i Trondheim har siden 1968 båret et kjede ved seremonielle anledninger. Ordførerkjedet ble overrakt som gave fra byens 109 fagforeninger. Kjedet i sølv og emalje, og satt sammen av 32 fag- og yrkesmerker, ble formgitt av gullsmed Harry Sørby og utarbeidet av gullsmed Arne Hansen.^[17]

Allmenne verk

• Bratberg, Terje (1996). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-0642-7. 
• Danielsen, Rolf (1997). Trondheims historie 997–1997. Bind 4: «En exempelløs fremgang», 1880–1920. Hovedredaktør Jørn Sandnes. Utgitt med støtte fra Trondheim kommune. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 82-00-22859-2. 
• Kirkhusmo, Anders (1997). Trondheims historie 997–1997. Bind 5: Vekst gjennom krise og krig, 1920–1964. Hovedredaktør Jørn Sandnes. Utgitt med støtte fra Trondheim kommune. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 82-00-22860-6. 
• Mykland, Knut (1996). Trondheim bys historie. Bind 3: Fra Søgaden til Strandgaten, 1807–1880. Hovedredaktør Jørn Sandnes. Utgitt med støtte fra Trondheim kommune. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 82-00-22858-4. 
• Sjøholt, Peter (1971). Strinda bygdebok. Bind 4: … og bygda ble by. Strindas historie 1945–1963. Utgitt av Strinda bygdeboknemnd. Trondheim: I kommisjon hos F. Bruns bokhandels forlag. 
• Stugu, Ola Svein (1997). Trondheims historie 997–1997. Bind 6: Kunnskapsbyen 1964–1997. Hovedredaktør Jørn Sandnes. Utgitt med støtte fra Trondheim kommune. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 82-00-22861-4. 

Avhandlinger, spesialartikler og jubileumsskrifter

• Berge, Johannes (1960). Trondhjem Bystyre 1827–1842. Fra eligerede Mænd til Formandskab. Trondhjemske samlinger, rekke 3, bind 1, hefte 5–6. Trondhjems Historiske Forening. 
• Fagerjord, Annelise O. (1973). Konservativ krisepolitikk i Trondheim kommune 1930–1935 (hovedfagsoppgave i historie). Universitetet i Trondheim. 
• Jensås, Henry Kristian (1980). «Selvstyre i egen kommune 1899–1963». Tiller. Bygd – og by. Utgitt av Trondheim kommune. s. 187–207. ISBN 82-990636-0-4. 
• Larssen, Christian (2000). LO i Trondheim 90 år. Trondheim. 
• Mathiesen, Henrik (1920). Trondhjems ordførere og viceordførere 1837 til 1919 (særtrykk). Trondhjem. 
• Mathiesen, Henrik (1945) [1922]. Fortegnelse over magistratpersoner i Trondhjem 1377–1922. Trondheim. 
• Totland, Åse (1975). Dannelsen av Grundlovsforeningen i Trondhjem, og Trondheim Høyres syn på unionspolitikken og noen sentrale rikspolitiske spørsmål (hovedfagsoppgave i historie). Universitetet i Trondheim.  [Upublisert manuskript]
• Øksendal, Lars, Jenssen, Frank, Skjøtskift, Ingrid og Fjellbu, Arne (red.) (1993). Trondheim Høyre 110 år 1883–1993. Trondheim. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)

• Liste over ordførere i Byneset 1837–1963
• Liste over ordførere i Leinstrand 1837–1963
• Liste over ordførere i Strinda 1837–1963
• Liste over ordførere i Tiller 1898–1963
• Liste over stortingsrepresentanter for Trondheim og Levanger 1814–1953
• Politikk i Trondheim

• (en) Mayors of Trondheim – kategori av bilder, video eller lyd på Commons