Senere Qin

Senere Qín
後秦; Hòuqín
Grunnlagt	384
Opphørt	417
Hovedstad	Chang'an
Styreform	Monarki
Statsoverhode	Keiser, "Himmelsk konge"
Offisielle språk	Samtidig kinesisk, qiangiske språk, andre
Statskirke	Buddhisme, kinesisk religion og daoisme.
Eksisterte	384–417

Senere Qín (tradisjonell kinesisk: 後秦; forenklet kinesisk: 后秦; hanyu pinyin: Hòuqín) regnes som et av sekstenkongerikene i Kinas historie, grunnlagt av den qiangiske Yáo-familien. Det eksisterte samtidig med Jìn-dynastiet i Sør-Kina. Til tross for det felles navnet (秦) hadde Tidligere Qín ingenting å gjøre med Qin-dynastiet eller de samtidige statene Tidligere Qin og Vestlige Qin.

Rikets andre keiser Yao Xing støttet buddhismens spredning av munken Kumārajīva. Alle Tidligere Qíns herskere tok tittelen "keiser," men Yáo Xīng brukte også tittelen "Himmelsk konge" (天王; Tiānwáng) i en stor del av sin regjeringstid.

Hòuqín herskere

Tempelnavn	Posthumt navn	Personlig navn	Regjeringsperiode	Æranavn
Tàizǔ (太祖)	Wǔzhāo (武昭)	姚萇 Yáo Cháng	384-393	Báiquè (白雀) 384-386 Jiànchū (建初) 386-393
Gāozǔ (高祖)	Wénhuán (文桓)	姚興 Yáo Xīng	394-416	Huángchū (皇初) 394-399 Hóngshǐ (弘始) 399-416
Intet	Hòuzhǔ (後主)	姚泓 Yáo Hóng	416-417	Yǒnghé (永和) 416-417

Litteratur

Thomas J. Barfield: The Perilous Frontier: Nomadic Empires and China. Blackwell, Cambridge (MA)/Oxford 1989
Albert E. Dien: Six Dynasties Civilization. Yale University Press, New Haven/London 2007.
David A. Graff: Medieval Chinese warfare, 300–900. Routledge, London o. a. 2002

Autoritetsdata

Senere Qín
後秦 Hòuqín

Grunnlagt		384
Opphørt		417
Hovedstad		Chang'an
Styreform		Monarki
Statsoverhode		Keiser, "Himmelsk konge"
Offisielle språk		Samtidig kinesisk, qiangiske språk, andre
Statskirke		Buddhisme, kinesisk religion og daoisme.
Eksisterte		384–417