Politikk i Trondheim

(Omdirigert fra «Trondheim bystyre»)

Trondheim bystyre er kommunestyret i Trondheim kommune. Kommunen har fra 13. juni 2024 en parlamentarisk styreform, der byrådet leder kommunens administrasjon, legger frem saker for bystyret og følger opp bystyrets vedtak.[1]

Rådhuset i Trondheim

Ordfører

rediger

Etter kommunestyrevalget i 2023 ble Kent Ranum fra Høyre valgt til ordfører i Trondheim for perioden 2023–2027.[2][3]

Bystyret

rediger

Kommunestyrevalget 2023

rediger
PartiProsentStemmerMandaterMedlemmer av
formannskapet
%±totalt±totalt±
Høyre29,2+8,631 945+10 44720+6Kent Ranum, Berit Tiller
Arbeiderpartiet24,1−1,026 326+26317Emil Raaen, Sara Shafighi, Roar Aas, Trude Basso
Sosialistisk Venstreparti12,3+0,913 430+1 6259+1Mona Berger, Silje Salomonsen
Miljøpartiet De Grønne6,2−4,26 726−4 1004−3Line Fjørstad
Venstre5,7+0,86 258+1 1304+1Erling Moe
Fremskrittspartiet5,4+0,35 905+5684Elin Marie Andreassen
Rødt4,6−2,35 030−2 1663−2Roald Arentz
Pensjonistpartiet4,6−0,35 012−233Svein Otto Nilsen
Senterpartiet2,0−5,02 237−5 1441−4Vegard Frøseth Fenes
Kristelig Folkeparti2,002 177+721Majen Helen Sævik
Industri- og Næringspartiet2,0+2,02 153+1 6861+1
Norgesdemokratene0,7+0,4801+503
Partiet Sentrum0,6+0,6684+684
Liberalistene0,20265−2
Konservativt0,2+0,1247+66
Norges Kommunistiske Parti0,1−0,3157−310
Valgdeltakelse/Total65,7 %110 6516715
Ordfører: Kent Ranum (H)Varaordfører: Erling Moe (V)
Merknader: Kilde: [4][5]

Kommunestyrevalget 2019

rediger
PartiProsentStemmerMandaterMedlemmer av
formannskapet
%±totalt±totalt±
Arbeiderpartiet25,0-16,326 063-11 01517-20Rita Ottervik, Julie Indstad Hole, Roar Aas, Sara Shafighi
Høyre20,6+0,721 498+3 61414-3Ingrid Skjøtskift, Trygve Bragstad, Christianne Bauck-Larssen
Sosialistisk Venstreparti11,3+5,111 805+6 0878+2Mona Berger
Miljøpartiet De Grønne10,4+2,810 826+3 9627+1Ola Lund Renolen
Senterpartiet7,1+4,17 381+4 6825Marte Løvik, Vegard Frøseth Fenes
Rødt6,9+4,57 196+5 0415+3Ragna Vorkinnslien
Fremskrittspartiet5,1-1,35 337-4824-2Elin Marie Andreassen
Venstre4,9-0,75 128+383-4Erling Moe
Pensjonistpartiet4,8+1,55 035+2 0143+1
Kristelig Folkeparti2,0-1,12 105-7291-1
Helsepartiet0,5+0,5551+551
Norges Kommunistiske Parti0,4+0,3467+363
Demokratene i Norge0,3+0,2298+177
Liberalistene0,3+0,3267+267
Partiet De Kristne0,2181-9
Andre-0,4-339
Valgdeltakelse/Total66,1 %105 0446711
Ordfører: Rita Ottervik (Ap)Varaordfører: Mona Berger (SV)
Merknader: Kilde: valgresultat.no og Trondheim kommune

Kommunestyrevalget 2015

rediger
PartiProsentStemmerMandaterMedlemmer av
formannskapet
%±totalt±totalt±
Arbeiderpartiet41,5+1,936 173+73528+1Rita Ottervik, Sissel Trønsdal, Geir Waage, Marek Jasinski
Høyre20,0-7,217 476-6 89114-4Yngve Brox, Ingrid Skjøtskift, Berit Tiller
Miljøpartiet De Grønne7,7+5,16 745+4 4095+3Hilde Opoku
Fremskrittspartiet6,4-2,65 540-2 4384-2Elin Marie Andreassen
Sosialistisk Venstreparti6,2+0,55 431+3024Ottar Michelsen
Venstre5,5-0,34 765-4244Jon Gunnes
Pensjonistpartiet3,5+2,23 021+1 8822+1
Kristelig Folkeparti3,2+0,32 834+1962Geirmund Lykke
Senterpartiet2,7+0,62 327+4662+1
Rødt2,5-0,52 155-5052
Piratpartiet0,4+0,4339+339
De Kristne0,2+0,2190+190
Demokratene i Norge0,1-0,5121
Norges Kommunistiske Parti0,10104
Valgdeltakelse/Total60,8 %87 7596711
Ordfører: Rita Ottervik (Ap)Varaordfører: Hilde Opoku (MDG)
Merknader: Kilder: valgresultat.no, Adresseavisen

Kommunestyrevalget 2011

rediger
PartiProsentStemmerMandaterMedlemmer av
formannskapet
%±totalt±totalt±
Arbeiderpartiet39,5-4,435 438+1 69427-10Rita Ottervik, Geir Waage, Sissel Trønsdal, John Stene
Fremskrittspartiet8,9-5,78 002-3 2556-7Kristian Dahlberg Hauge
Høyre27,212,224 367+12 84718+5Yngve Brox, Merethe Baustad Ranum, Tone Stav
Kristelig Folkeparti2,9-0,62 638-632-1Geirmund Lykke
Senterpartiet2,1-0,61 861-2151-1
Sosialistisk Venstreparti5,7-2,55 129-1 1964-3Knut Fagerbakke
Venstre5,81,85 189+2 08741Jon Gunnes
Pensjonistpartiet1,3-0,21 139-161
Rødt3,0-0,42 660+702-1
Miljøpartiet De Grønne2,60,62 336+7652
Valgdeltakelse/Total66,7 %89 60567 (redusert fra 85 i forrige periode)11
Ordfører: Rita Ottervik (Ap)Varaordfører: Knut Fagerbakke (SV)
Merknader: Kilder: SSB, for formannskapet: Adresseavisen, 20. oktober 2011.

Lerkendal-avtalen 2011

rediger

Etter valget i 2011 ble også KrF inkludert i flertallsstyret i Trondheim.[6] Det nye sentrum/venstre-flertallet etter kommunevalget 2011 formulerte sine felles målsetninger i den såkalte «Lerkendal-avtalen».[7] I Lerkendal-avtalen stod det blant annet:

  • Det skal bli flere lærere i Trondheimskolen. Undervisningen skal bli praktisk og mer variert, spesielt i realfag. Antall spesialpedagoger skal økes.
  • Sikre målsetningen for økologisk mat i skole, barnehager og storkjøkken.
  • Sosialhjelpsatsen skal være på statens veiledende satser med barnetrygd holdt utenfor.
  • Vi vil legge til rette for bygging av minst 7 500 nye boliger i løpet av bystyreperioden. Fortettingstrategien ligger fast.
  • Det skal innarbeides en grønn strek som fastsetter områder for vern av matjord i Trondheim. Den grønne strek skal inn på plankartene på samme måte som den røde strek.

Lian-erklæringa 2007

rediger

Flertallet i bystyret etter kommunestyrevalget 2007 vedtok gjennom Lian-erklæringa hvordan Trondheim skulle styres i perioden 2007–2011. Partiene bak avtalen var Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne.

Blant målsetningene i erklæringa var:

  • Full sykehjemsdekning og styrket hjemmetjeneste.
  • Tiltakspakke for styrket kollektivtrafikk, reduserte klimautslipp og en grønnere by.
  • Fortsatt bruke en million kroner hver eneste dag til å sette i stand skolene våre.
  • Opptrapping av sosialhjelpsatsene til familier med barn.
  • Bedre kommunale tjenester gjennom en positiv dialog med de ansatte, framfor privatisering og anbud.
  • Bygge 6 nye idrettshaller.
  • Gi alle som ønsker det plass i Musikk- og kulturskolen.
  • Innstramming i skjenkepolitikken for å skape en tryggere by.
  • Ap, SV, Sp, MDG forplikter seg til å legge fram felles budsjett i balanse.

Formannskapet

rediger

Historikk

rediger

Flertallskonstellasjonen i formannskapet besto fra 2003 til 2011 av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Senterpartiet. Etter valget i 2011 ble også Kristelig Folkeparti en del av flertallsalliansen.

Firepartisamarbeidet ble etablert for å erstatte byens Høyre-dominerte politiske ledelse som kom til makten i valget i 1989, først to perioder under den populære ordfører Marvin Wiseth som skaffet Høyre den såkalte «Marvin-effekten» med betydelig framgang, deretter en periode med Anne Kathrine Slungård. Høyre gikk kraftig tilbake ved kommunestyrevalget i 2003 og gav posisjonen som byens største parti tilbake til Ap.

Kommunevalget i 2007 ble en tillitserklæring til ordfører Ottervik og hennes politiske samarbeidspartnere, ettersom partienes oppslutning økte og flertallet i bystyret ble styrket. Arbeiderpartiet og De Grønne gikk mer fram enn det SV og Senterpartiet gikk tilbake. Høyre gikk ut av valget med sitt dårligste resultat siden andre verdenskrig. Fremskrittspartiet gikk noe fram, men til lavere nivå enn på landsbasis.

Ved valget i 2011 økte Høyre kraftig på bekostning av Fremskrittspartiet, mens Arbeiderpartiet beholdt en sterk oppslutning, til tross for en liten prosentvis tilbakegang. Av de fire samarbeidende partiene var det bare MDG som økte sin prosentvise oppslutning, alle de andre gikk tilbake såvel i oppslutning som i mandat-tall, noe som hadde sammenheng med reduksjonen i antallet plasser. På borgerlig side hadde Venstre framgang ved siden av Høyre.

Stortingsvalgene 1906–1921

rediger

I disse årene var valgordningen i Norge slik at stortingsrepresentanter ble valgt i enmannskretser, og en kandidat trengte 50 % av stemmene for å bli valgt.

Stortinget vedtok å innføre direkte valg i enmannskretser i 1905, og da ordningen trådte i kraft ved valget året etter ble byen delt inn i fire nummererte kretser[8]:

  1. Bratøren og Ilen:
    1. Ilen menighet.
    2. Vår Frue kirkes menighet.
  2. Kalvskindet (med Levanger):
    1. Domkirkens menighet.
    2. Bakklandets menighet (Elgeseter gate–Lillegårdsbakken).
    3. Levanger kjøpstad.
  3. Baklandet:
    1. Bakklandets menighet (Lillegårdsbakken–Wessels gate).
  4. Lademoen:
    1. Resten av Bakklandets menighet.

Valgresultater for 1. krets, Bratøren og Ilen

rediger
ValgårVenstreSamlingspartietSocialisteneAvholdspartiet
StemmerAndelStemmerAndelStemmerAndelStemmerAndel
1906[9]1429,9%81156,5%35424,7%1299,0%
1909[10]32411,9%1 601 (H og FV)58,9%72926,8%542,0%
1912[11]41115,1%1 509 (H og FV)55,6%78328,8%
1915[12]47912,1%2 166 (H og FV)54,6%1 30833,0%
1918[13]3097,6%2 547 (H og FV)62,7%1 18829,2%

Valgresultater for 2. krets, Kalvskindet

rediger
ValgårVenstreSamlingspartietSocialisteneKirkepartiet
StemmerAndelStemmerAndelStemmerAndelStemmerAndel
1906[9]37221,6%91152,8%43425,2%
1909[10]48114,8%1 688 (H og FV)51,9%93628,8%
1912[11]60818,1%1 763 (H og FV)52,4%98929,4%1464,5%
1915[12]70514,1%2 580 (H og FV)51,4%1 71434,2%
1918[13]54410,3%3 203 (H og FV)60,5%1 52628,8%

Valgresultater for 3. krets, Baklandet

rediger
ValgårVenstreFrisinnede Venstre og HøyreSocialisteneUavhengig
1. valgomgang2. valgomgang1. valgomgang2. valgomgang1. valgomgang2. valgomgang1. valgomgang2. valgomgang
StemmerAndelStemmerAndelStemmerAndelStemmerAndelStemmerAndelStemmerAndelStemmerAndelStemmerAndel
1906[9]79855,1% (Felleskandidat for Venstre og Samlingspartiet)64744,7%
1909[10]38514,0%1 26646,1%1 54750,6%1 09239,8%1 50949,4%
1912[11]41413,0%2126,0%1 37143,1%1 60645,4%1 38643,6%1 71648,5%
1915[12]62315,5%1 47536,7%1 91247,6%2 16147,5%2 37552,2%
1918[13]3207,1%2 28451,0%1 86941,7%

Valgresultater for 4. krets, Lademoen

rediger
ValgårVenstreSamlingspartietSocialisteneUavhengig
StemmerAndelStemmerAndelStemmerAndelStemmerAndel
1906[9]12911,2%33729,2%68859,5%
1909[10]26411,1%667 (FV og H)28,1%1 44360,8%
1912[11]26612,3%446 (H og FV)20,6%1 45067,0%
1915[12]2567,9%720 (H og FV)22,1%2 27269,8%
1918[13]1 175 (H og FV)31,7%2 31862,6%2005,4%

Stortingsvalget 2013

rediger

Ved Stortingsvalget 2013 var det 131 527 stemmeberettigede velgere i Trondheim. Det ble avgitt 106 095 stemmer. Valgdeltagelsen var dermed 80,7 %. Valgresultatet ga en rødgrønn overvekt på 0,4 prosentpoeng (46,1 % H+Frp+KrF+V, 46,5 % Ap+Sp+SV). Tabellen viser stemmefordelingen:[14]

PartiStemmetall%
Arbeiderpartiet38 88936,8
Høyre25 56024,2
Fremskrittspartiet13 22512,5
Sosialistisk Venstreparti7 5727,2
Venstre6 6906,3
Miljøpartiet De Grønne4 2984,1
Kristelig Folkeparti3 2333,1
Senterpartiet2 6952,6
Rødt1 3021,2
Pensjonistpartiet9120,9
Piratpartiet6410,6
De Kristne2310,2
Demokratene i Norge1360,1
Kystpartiet700,1
Det Liberale Folkepartiet680,1
Norges Kommunistiske Parti670,1
Kristent Samlingsparti600,1
Blanke stemmer446-
Valgdeltagelse/Total106 09580,7

Referanser

rediger

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata