Tunsbergsysla

Tunsbergsyssel (norrønt Túnsbergsýsla) av byen Tunsberg, var i middelalderen et syssel i Norge som omfattet Vestfold og søndre Buskerud opp til Drammensfjorden. Det historiske fylket Vestfold strakte seg opp til Hringariki, men fra omkring 1160, da kong Magnus Erlingsson delte inn landet i sysler, ble Drammensfjorden skillet mellom Oslosysla og Tønsbergsysla.

Lenge var det slik at kjøpmenn fra Tønsberg kunne drive handel syd for fjorden – i Kobbervik og på Strømsø – mens de fra Oslo holdt seg på nordsiden - på Bragernes. De senere ladestedene Strømsø og Bragernes ble ikke forent til én by før etableringen av Drammen på 1800-tallet.

Sørlandets første by, Arendal, var opprinnelig ladested under Tønsberg.

Det opprinnelige Tunsbergsysla, senere Tønsberg len omfattet inntil 1624 også nedre deler av Numedal. Det kommer av opplysninger fra drapssaker fra 1300-tallet viser at Sandsvær var en del av Tunsbergsysla på den tiden. To drottsetene, Ivar Ogmundsson og Orm Øysteinsson var også sysselmann i Tunsberg i første halvdel av århundret, og de er oppført som ombudsmann ved to ulike tilfeller.^[1] På bakgrunn av et såkalt provsbrev (bevisbrev) fra utstedt i Sigdal i 1350 slutter man at Tverrdalene, et gammel begrep for Sigdal, Eggedal, Snarum og Krødsherad, var også en del av Tunsbergsysla.^[2]