Liste over Tysklands utenriksministre

Wikimedia-listeartikkel
(Omdirigert fra «Tysklands utenriksministre»)

Listen over Tysklands utenriksministre omfatter embetsmenn og politikere som har vært ledere av tysk utenrikspolitikk på føderalt nivå.

Annalena Baerbock ble 8. desember 2021 utnevnt som utenriksminister.

Den første leder av føderal tysk utenrikspolitikk var medlem av den midlertidige sentralregjering, oppnevnt av det kortvarige Frankfurtparlamentet (1848–1849). Da Det nordtyske forbund overtok Preussens utenrikstjeneste, fikk kontoret for utenrikssaker dagens navn, Auswärtiges Amt. Lederen av Auswärtiges Amt fikk tittelen statssekretær, etter engelsk mønster. Han var ikke politiker, men embetsmann og sto ansvarlig overfor kansleren.

Den første politisk ansvarlige minister som leder av Tysklands utenriksdepartement, kom med Weimarrepublikkens første regjering. Gustav Stresemann var den politiker som under Weimarrepublikken hadde lengst tjenestetid som utenriksminister (1923–1929).

Tyskland fikk sin nye grunnlov i 1949, og var dermed igjen en selvstendig stat. Men utenrikspolitisk handleevne fikk landet ikke før i 1951. Det var i første omgang kansleren selv, Konrad Adenauer, som ledet departementet. Den første selvstendige utenriksminister i Vest-Tyskland ble utnevnt i 1955.

Hans-Dietrich Genscher var utenriksminister 1974–1992, med et kort avbrudd i 1982. Han er med det en av de lengstsittende utenriksministre i verden.

Historie

rediger

Den første regjering for et samlet tysk språkområde var den midlertidige sentralregjering (Provizorische Zentralgewalt), utgått fra Frankfurtparlamentet i 1848–1849.[1] Den ansvarlige i regjeringen for utenrikspolitikken, bar tittelen Reichsminister des auswärtigen Angelegenheiten, riksminister for utenlandssaker.[2]

Tre år etter grunnleggelsen av Det nordtyske forbund i 1867, ble Preussens utenriksdepartement overført til forbundet, under navnet Auswärtiges Amt des Norddeutschen Bundes. Auswärtiges Amt er også senere, under samtlige tyske statsdannelser bortsett fra DDR, beholdt som navn på departementet. Navnet ble således brukt under Det tyske keiserriket, Weimarrepublikken, Det tredje rike og Forbundsrepublikken Tyskland.[3]

I Det nordtyske forbund (1867–1870) hadde embetsmannen med ansvaret for utenrikssakene, tittelen understatssekretær. Den første som bar den høyere tittel Staatssecretär, var Hermann von Thile i 1870.[4] Den nye tittel ble tatt i bruk som følge av kontaktene med det engelske diplomatiet, hvor denne var innarbeidet.[5] Statssekretæren var ingen ansvarlig departementssjef i en kollegial regjering, men en embetsmann som sto ansvarlig overfor kansleren.[6] Tittelen viste imidlertid at det dreide seg om sjefen for et forvaltningsområde på linje med utenlandske departementssjefer. Kansleren kunne dermed henvise utenlandske utenriksministre til statssekretæren som en likeverdig, og måtte ikke treffe dem selv.[5]

Den første politisk ansvarlige leder av utenriksdepartementet som leder av Tysklands utenriksdepartement, kom med Weimarrepublikkens første regjering. Det var Reichsaussenminister (riksutenriksminister) Ulrich von Brockdorff-Rantzau som tiltrådte i 1919.[7] Ministertittelen ble beholdt også under nasjonalsosialismen fra 1933 til 1945.

Under nasjonalsosialismen var utenriksdepartementet en del av regimet.[3] Enkelte diplomater, som for eksempel Ulrich von Hassell og Adam von Trott zu Solz, gjorde imidlertid opprør mot diktaturet, og måtte bøte med livet for dette. Departementets deltakelse i Det tredje rikes forbrytelser og senere omgang med denne del av historien, ble undersøkt av en uavhengig historikerkommisjon som offentliggjorde sitt arbeid i oktober 2010.

I DDR het det tilsvarende departementet Ministerium für Auswärtige Angelegenheiten (departementet for utenrikssaker), mens lederens tittel var Minister für Auswärtige Angelegenheiten.[8]

Forbundsrepublikken Tyskland ble grunnlagt i 1949, men fikk full utenrikspolitisk handleevne først i 1951.[3][9] Den allierte høykommisjon godkjente at utenriksdepartementet ble gjenopprettet under sitt historiske navn Auswärtiges Amt. Navnet skiller seg fra de øvrige føderale departementene, som samtlige innleder sitt navn med ordet Bundesministerium, Det føderale departement. Utenriksministerens tyske tittel er Bundesminister des Auswärtigen - forbundsminister for utenriks.

Tysklands gjenforening skjedde i 1990, og dermed opphørte DDR å eksistere som stat. Tysklands utenriksdepartement, som da var plassert i Bonn, flyttet i 1999 tilbake til hovedstaden Berlin, hvor det hadde vært før andre verdenskrig. Departementet beholdt et kontor i Bonn.

Riksministre i den midlertidige sentralregjering (1848–1849)

rediger
Reichsminister der auswärtigen Angelegenheiten

(Riksminister for utenlandssaker)

Nr.NavnBildeTiltredelse[10]Fratredelse[10]Regjering/regjeringssjefRiksforstander
1Anton von Schmerling
(1805–1893)
15. juli 18489. august 1848Karl zu Leiningens regjering

fra 5. august 1848 til 6. september 1848

Erkehertug Johann av Østerrike
2Johann Gustav Heckscher
(1797–1865)
9. august 18486. september 1848
3Anton von Schmerling
(1805–1893)
24. september 184815. desember 1848Anton von Schmerling

fra 19. september 1848 til 15. desember 1848

4Heinrich von Gagern
(1799–1880)
17. desember 184816. mai 1849Heinrich von Gagern
5August Giacomo Jochmus
(1804–1881)
16. mai 184917. desember 1849Maximilian Karl Friedrich Wilhelm Grävell

fra 16. mai 1849 til 3. juni 1849.

August Ludwig zu Sayn-Wittgenstein-Berleburg

fra 3. juni 1849 til 17. desember 1849.

Statssekretær under Det nordtyske forbund (1867–1871)

rediger
Staatssekretär des Auswärtiges Amtes

(Statssekretær i utenriksdepartementet)[11]

Nr.NavnBildeTiltredelseFratredelseRegjeringBundespräsidium

(Forbundspresidentskap)

EnesteHermann von Thile
(1812–1889)
12. januar 187021. mars 1871BismarckVilhelm I

Statssekretærer for utenrikssaker under Det tyske keiserriket, 1871–1919

rediger
Staatssekretär des Auswärtigen Amtes

(Statssekretær i utenriksdepartementet)[11][12]

Nr.NavnBildeTiltredelseFratredelseRegjeringStatsoverhode
1Hermann von Thile
(1812–1889)
21. mars 187130. september 1872BismarckVilhelm I
2Hermann Ludwig von Balan
(1812–1874)

midlertidig[13]

3. oktober 18729. oktober 1873
3Bernhard Ernst von Bülow
(1815–1879)
9. oktober 187320. oktober 1879
4Joseph Maria von Radowitz
(1839–1912)

midlertidig[13]

6. november 187917. april 1880
5Chlodwig zu Hohenlohe-Schillingsfürst
(1819–1901)

midlertidig[13]

20. april 18801. september 1880
6Friedrich zu Limburg-Stirum
(1835–1912)

midlertidig[13]

1. september 188025. juni 1881
7Clemens Busch
(1834–1895)

midlertidig[13]

25. juni 188116. juli 1881
8Paul von Hatzfeld
(1831–1901)

midlertidig til 13. oktober 1882[13]

16. juli 188124. oktober 1885
9Herbert von Bismarck
(1849–1904)

statssekretær fra 1885[13]

24. oktober 188526. mars 1890Vilhelm I til 9. mars 1888

Fredrik III 9. mars til 15. juni 1888
Vilhelm II fra 15. juni 1888

10Adolf Marschall von Bieberstein
(1842–1912)
31. mars 189019. oktober 1897Caprivi

Hohenlohe-Schillingsfürst

Vilhelm II, til 9. november 1918.
11Bernhard von Bülow
(1849–1929)
20. oktober 189723. oktober 1900Hohenlohe-Schillingsfürst
12Oswald von Richthofen
(1847–1906)
23. oktober 190017. januar 1906Bülow
13Heinrich Leonhard von Tschirschky und Bögendorff
(1858–1916)
24. januar 190625. oktober 1907
14Wilhelm von Schoen
(1851–1933)
26. oktober 190727. juni 1910Bülow

Bettmann-Hollweg

15Alfred von Kiderlen-Waechter
(1852–1912)
27. juni 191030. desember 1912Bettmann-Hollweg
16Gottlieb von Jagow
(1863–1935)
11. januar 191322. november 1916
17Arthur Zimmermann
(1864–1940)
22. november 19166. august 1917Bettman-Hollweg

Michaelis
(1873–1948)

18Richard von Kühlmann
(1873–1948)
6. august 19179. juli 1918Michaelis

Hertling

19Paul von Hintze
(1864–1941)
9. juli 19183. oktober 1918Hertling
20Wilhelm Solf
(1862–1936)
3. oktober 191813. desember 1918Baden
21Ulrich von Brockdorff-Rantzau
(1869–1928)
20. desember 1918[14]13. februar 1919Rat der VolksbeauftragtenLedig fra 9. november 1918,

Ebert fra 11. februar 1919.

Utenriksministre under Weimarrepublikken, 1919–1933

rediger
Reichsminister des Auswärtigen

(Utenriksminister)[11][12]

Nr.BildeTiltredelseFratredelsePartiRegjeringPresident
1Ulrich von Brockdorff-Rantzau
(1869–1928)

tiltrådte embetet 2. januar 1919,

riksminister fra 13. februar 1919.[13]

13. februar 191921. juni 1919partiløsScheidemannFriedrich Ebert
2Hermann Müller
(1876–1931)
21. juni 191926. mars 1920SPDBauer
3Adolf Köster
(1883–1930)
10. april 19208. juni 1920Müller I
4Walter Simons
(1861–1937)
25. juni 19204. mai 1921partiløsFehrenbach
5Friedrich Rosen
(1856–1935)
10. mai 192122. oktober 1921Wirth I
6Joseph Wirth
(1879–1956)
26. oktober 192131. januar 1922ZentrumWirth II
7Walther Rathenau
(1867–1922)
1. februar 192221. juni 1922DDP
(6)Joseph Wirth
(1879–1956)
21. juni 192214. november 1922Zentrum
8Frederic von Rosenberg
(1874–1937)
22. november 192211. august 1923partiløsCuno
9Gustav Stresemann
(1878–1929)
13. august 19233. oktober 1929DVP

Stresemann I, II

Marx I, II

Luther I, II

Marx III, IV

Müller II

Friedrich Ebert

Paul von Hindenburg

10Julius Curtius
(1877–1948)
4. oktober 19299. oktober 1931Müller II

Brüning I

Paul von Hindenburg
11Heinrich Brüning
(1885–1970)
9. oktober 193130. mai 1932ZentrumBrüning II
12Konstantin von Neurath
(1873–1956)
1. juni 193230. januar 1933partiløsPapen

Schleicher

Utenriksministre under Det tyske riket (nasjonalsosialismen) 1933–1945

rediger
Reichsminister des Auswärtigen

(Utenriksminister)[11][12]

Nr.NavnBildeTiltredelseFratredelseRegjeringStatsoverhode
1Konstantin von Neurath
(1873–1956)
20. januar 19334. februar 1938HitlerAdolf Hitler
2Joachim von Ribbentrop
(1893–1946)
4. februar 193830. april 1945
3Arthur Seyss-Inquart
(1892–1946)
30. april 19451. mai 1945
GoebbelsKarl Dönitz
4Lutz Schwerin von Krosigk
(1887–1977)
2. mai 194523. mai 1945Krosigk

Utenriksministre i Den tyske demokratiske republikk (DDR), 1949–1990

rediger
Minister für Auswärtige Angelegenheiten

(Utenriksminister)

Nr.NavnBildeTiltredelsesårFratredelsesårPartiRegjeringssjefPresident/

leder av Statsrådet/

Folkekammerets president

1Georg Dertinger
(1902–1968)
12. oktober 194915. januar 1953CDU (DDR)Ministerpresident:
Otto Grotewohl
President:
Wilhelm Pieck.
2Anton Ackermann
(1905–1973)
15. januar 19531. juli 1953SED
3Lothar Bolz
(1903–1986)
1. juli 195324. juni 1965NDPDOtto Grotewohl

Leder av ministerrådet:

Willi Stoph

Wilhelm Pieck.

Leder av Statsrådet:

Walter Ulbricht

4Otto Winzer
(1902–1975)
24. juni 196520. januar 1975SEDWilli Stoph

Horst Sindermann 

Walter Ulbricht

Willi Stoph

Erich Honecker

5Oskar Fischer
(1923–)
3. mars 197512. april 1990Horst Sindermann

Willi Stoph

Erich Honecker

Egon Krenz

Manfred Gerlach

Etter Murens fall, ble det 18. mars 1990, avholdt et demokratisk valg til DDRs parlament, kalt Folkekammeret.[15] Valget medførte dannelsen av regjeringen de Maizière. Senere i 1990 vedtok Folkekammeret at DDR skulle gjenforenes med Forbundsrepublikken Tyskland.
6Markus Meckel
(1952–)
12. april 199020. august 1990SPDMinisterpresident: Lothar de Maizière.

Regjeringen de Maizière

Folkekammerets president:

Sabine Bergmann-Pohl.[16]

7Lothar de Maizière
(1940–)
20. august 19902. oktober 1990CDURegjeringen de Maizière.Sabine Bergmann-Pohl

Utenriksministre i Forbundsrepublikken Tyskland

rediger
Bundesminister des Auswärtigen

(Forbundsminister for utenriks)[11]

Nr.[17]NavnBildeTiltredelseFratredelsePartiRegjeringPresident
1Konrad Adenauer
(1876–1967)
15. mars 19516. juni 1955CDUAdenauer I, IITheodor Heuss

(1949-1959)

2Heinrich von Brentano di Tremezzo
(1904–1964)
6. juni 195530. oktober 1961Adenauer II, III
Heinrich Lübke

(1959-1969)

3Gerhard Schröder
(1910–1989)
14. november 196130. november 1966Adenauer IV, V,

Erhardt I, II

4Willy Brandt
(1913–1992)
1. desember 196621. oktober 1969SPDKiesinger
5Walter Scheel
(1919–2016)
22. oktober 196916. mai 1974FDPBrandt I, IIGustav Heinemann

(1969-1974)

6Hans-Dietrich Genscher
(1927–2016)
16. mai 197417. september 1982Schmidt I, II, IIIWalter Scheel

(1974-1979)

Karl Carstens

(1979-1984)

7Helmut Schmidt
(1918–2015)
17. september 19821. oktober 1982SPDSchmidt III
(6)Hans-Dietrich Genscher
(1927–2016)
1. oktober 198217. mai 1992FDPKohl I, II, III og IV
Richard von Weizsäcker

(1984-1994)

8Klaus Kinkel
(1936–2019)
18. mai 199226. oktober 1998Kohl IV, Kohl V
Roman Herzog

(1994-1999)

9Joschka Fischer
(1948–)
27. oktober 199822. november 2005Bündnis 90/Die GrünenSchröder I, II
Johannes Rau

(1999-2004)

10Frank-Walter Steinmeier
(1956–)
22. november 200528. oktober 2009SPDMerkel I
Horst Köhler

(2004-2010)

11Guido Westerwelle
(1961–2016)
28. oktober 200917. desember 2013FDPMerkel II
Christian Wulff

(2010-2012)

Joachim Gauck

(2012-2017)

(10)Frank-Walter Steinmeier
(1956–)
17. desember 201327. januar 2017SPDMerkel III
12Sigmar Gabriel[18]
(1959–)
27. januar 201714. mars 2018Frank-Walter Steinmeier

(2017-)

13Heiko Maas
(1966–)
14. mars 20188. februar 2021Merkel IV
14Annalena Baerbock

(1980–)

8. desember 2021sittendeBündnis 90/Die GrünenScholz

Referanser

rediger
  1. ^ [email protected]. «Reichsgesetz über die Einführung einer provisorischen Zentralgewalt für Deutschland». www.verfassungen.de. Arkivert fra originalen 3. mars 2016. Besøkt 19. januar 2017. 
  2. ^ «Mitglieder des Reichsministeriums» (PDF). Das Bundesarchiv. Arkivert fra originalen (PDF) 18. oktober 2014. 
  3. ^ a b c «Die Geschichte des Auswärtigen Amts». Auswärtiges Amt (tysk). Besøkt 16. juli 2016. 
  4. ^ Herman v. Petersdorff. «Thile, Hermann von». «Das Jahr 1870, zu dessen Beginn Th. unter dem 4. Januar auf Allerhöchsten Befehl die Charakterisirung als Staatssecretär erhielt, wurde für ihn wieder besonders aufreibend durch die delicate Stellung, die er als von Bismarck wenig Eingeweihter in den großen Krisen des Jahres hatte.» 
  5. ^ a b Sasse, Heinz Günther (1970). «Die Gründung des Auswärtigen Amts 1870/71». Auswärtiges Amt 1870 - 1970. Auswärtiges Amt. s. "um so leichter abzulehnen sein, wenn für den Vertreter des letzteren der Titel 'Staatssekretär' eigeführt wir an welchen die Diplomatie von London her gewöhnt ist". 
  6. ^ Arnulf Scriba. «Das Reich». Deutsches Historisches Museum, Berlin. «Der Kaiser ernannte und entließ den Reichskanzler, der im Regelfall auch das Amt des preußischen Ministerpräsidenten bekleidete und den Vorsitz im Bundesrat führte. Dem Reichskanzler waren die Staatssekretäre als Leiter der verschiedenen Reichsämter unterstellt.» 
  7. ^ «Kurzbiographien der Personen in den "Akten der Reichskanzlei, Weimarer Republik"». www.bundesarchiv.de (tysk). Besøkt 19. januar 2017. 
  8. ^ «Minister für Auswärtige Angelegenheiten». Deutsches Historisches Museum. 
  9. ^ Bildung, Bundeszentrale für politische. «Auswärtiges Amt (AA) | bpb». www.bpb.de. Besøkt 14. august 2016. 
  10. ^ a b «Mitglieder des Reichministeriums» (PDF). Das Bundesarchiv. Arkivert fra originalen (PDF) 18. oktober 2014. 
  11. ^ a b c d e Sasse, Heinz Günther; Eickhoff, Ekkehard (1970). «Die Amtszeiten der Reichsminister und der Bundersminister des Auswärtigen sowie der Saatssekretäre und Unterstaatssekretäre des Auswärten Amts 1870-1970». 100 Jahre Auswärtiges Amt 1870-1970. Bonn: Auswärtiges Amt. 
  12. ^ a b c Privat nettsted. «Ministries 1871-1945, Foreign Affairs». Rulers.org. Besøkt 22. januar 2017. 
  13. ^ a b c d e f g h Sasse, Heinz Günter; Eickhoff, Ekkehard (1970). Auswärtiges Amt 1870-1970. Politischen Archiv des Auswärtiges Amts. «Interim» 
  14. ^ «Kurzbiographien der Personen in den "Akten der Reichskanzlei, Weimarer Republik"». www.bundesarchiv.de (tysk). Besøkt 5. februar 2017. 
  15. ^ Schmidt, Dr. Stefan. «Erste frei gewählte DDR-Volkskammer». Besøkt 16. august 2016. 
  16. ^ Ifølge Artikkel 75 a i DDRs grunnlov Arkivert 14. september 2017 hos Wayback Machine. tilføyd 5. april 1990 skulle presidenten av Folkekammeret overta oppgavene til statsoverhodet inntil det ble vedtatt en ny lov om DDRs president.(bis zur Verabschiedung eines Gesetzes über die Stellung, die Aufgaben und die Befugnisse des Präsidenten der Republik und bis zu seiner Wahl […] der Präsident der Volkskammer die Befugnisse des Vorsitzenden des Staatsrates der Deutschen Demokratischen Republik wahr.) Ettersom Folkekammeret siden bestemte seg å gjenforene DDR med Forbundsrepublikken Tyskland, ble det aldri avholdt noe presidentvalg i DDR.
  17. ^ Numrene knytter seg til utenriksministerens første periode som leder av departementet.
  18. ^ GmbH, Frankfurter Allgemeine Zeitung (27. januar 2017). «Berlin: Stühlerücken im Bundeskabinett». FAZ.NET. Besøkt 27. januar 2017. 
Autoritetsdata