Liste over Tysklands utenriksministre

Den første regjering for et samlet tysk språkområde var den midlertidige sentralregjering (Provizorische Zentralgewalt), utgått fra Frankfurtparlamentet i 1848–1849.^[1] Den ansvarlige i regjeringen for utenrikspolitikken, bar tittelen Reichsminister des auswärtigen Angelegenheiten, riksminister for utenlandssaker.^[2]

Tre år etter grunnleggelsen av Det nordtyske forbund i 1867, ble Preussens utenriksdepartement overført til forbundet, under navnet Auswärtiges Amt des Norddeutschen Bundes. Auswärtiges Amt er også senere, under samtlige tyske statsdannelser bortsett fra DDR, beholdt som navn på departementet. Navnet ble således brukt under Det tyske keiserriket, Weimarrepublikken, Det tredje rike og Forbundsrepublikken Tyskland.^[3]

I Det nordtyske forbund (1867–1870) hadde embetsmannen med ansvaret for utenrikssakene, tittelen understatssekretær. Den første som bar den høyere tittel Staatssecretär, var Hermann von Thile i 1870.^[4] Den nye tittel ble tatt i bruk som følge av kontaktene med det engelske diplomatiet, hvor denne var innarbeidet.^[5] Statssekretæren var ingen ansvarlig departementssjef i en kollegial regjering, men en embetsmann som sto ansvarlig overfor kansleren.^[6] Tittelen viste imidlertid at det dreide seg om sjefen for et forvaltningsområde på linje med utenlandske departementssjefer. Kansleren kunne dermed henvise utenlandske utenriksministre til statssekretæren som en likeverdig, og måtte ikke treffe dem selv.^[5]

Den første politisk ansvarlige leder av utenriksdepartementet som leder av Tysklands utenriksdepartement, kom med Weimarrepublikkens første regjering. Det var Reichsaussenminister (riksutenriksminister) Ulrich von Brockdorff-Rantzau som tiltrådte i 1919.^[7] Ministertittelen ble beholdt også under nasjonalsosialismen fra 1933 til 1945.

Under nasjonalsosialismen var utenriksdepartementet en del av regimet.^[3] Enkelte diplomater, som for eksempel Ulrich von Hassell og Adam von Trott zu Solz, gjorde imidlertid opprør mot diktaturet, og måtte bøte med livet for dette. Departementets deltakelse i Det tredje rikes forbrytelser og senere omgang med denne del av historien, ble undersøkt av en uavhengig historikerkommisjon som offentliggjorde sitt arbeid i oktober 2010.

I DDR het det tilsvarende departementet Ministerium für Auswärtige Angelegenheiten (departementet for utenrikssaker), mens lederens tittel var Minister für Auswärtige Angelegenheiten.^[8]

Forbundsrepublikken Tyskland ble grunnlagt i 1949, men fikk full utenrikspolitisk handleevne først i 1951.^[3][9] Den allierte høykommisjon godkjente at utenriksdepartementet ble gjenopprettet under sitt historiske navn Auswärtiges Amt. Navnet skiller seg fra de øvrige føderale departementene, som samtlige innleder sitt navn med ordet Bundesministerium, Det føderale departement. Utenriksministerens tyske tittel er Bundesminister des Auswärtigen - forbundsminister for utenriks.

Tysklands gjenforening skjedde i 1990, og dermed opphørte DDR å eksistere som stat. Tysklands utenriksdepartement, som da var plassert i Bonn, flyttet i 1999 tilbake til hovedstaden Berlin, hvor det hadde vært før andre verdenskrig. Departementet beholdt et kontor i Bonn.